Træna er en av Norges minste kommuner målt både i folketall og areal. Kommunen har et av Norges eldste fiskevær, og fiske, fiskeindustri og havbruk er i dag de viktigste næringsveiene. De fleste innbyggerne er bosatt på den flate Husøya. På naboøya Sanna, den største av i alt 417 øyer, holmer og skjær, er den stupbratte Trænstaven i nord et nesten ikonisk landemerke.
På Sørholmen, helt sør (!) i kommunen, står Træna fyr. Det ble tent i 1877 for å tette litt av det lange gapet som da var mellom kystfyrene i Nordland. Fyrdirektøren hadde påpekt at det manglet et kraftig fyr mellom Villa i Trøndelag og Andenes i Vesterålen – en avstand på mer enn 600 km, eller 330 nautiske mil. I Sør-Norge var avstanden mellom kystfyrene gjennomsnittlig 25–30 nautiske mil.
Å bygge den store fyrstasjonen på en liten, forblåst øy var imidlertid krevende og pågikk i 1876 og 1877. Mange ganger var det vanskelig å få i land alt som krevdes av materialer. Fyrvesenet leide derfor et dampskip som ankret opp ved Husøya og ble brukt som mellomlager. Derfra gikk et par mindre skøyter i skytteltrafikk de dagene værforholdene tillot det. På Sørholmen ble det bygget en solid sokkel av gråstein, og på den ble det montert et 18 meter høyt støpejernstårn. I lyktehuset ble det montert et 2. ordens blinkapparat. På begge sider av sokkelen ble det bygget et imponerende bolighus, også det av gråstein. Det inneholdt leiligheter for en fyrvokter og hans assistent og deres familier. I tillegg var det en hybel for enslig reserveassistent, som bare skulle tjenestegjøre seks måneder i året.
Et uthus, en smie, to naust og en solid landing var også viktige deler av fyrstasjonen. Like ved lå det dessuten en samling av rorbuer som fiskere brukte når de driftet i området. Totalt sett ble det nesten en liten landsby på Sørholmen. Træna fyr ble tent første gang 1. oktober 1877.
Det tok sikkert ikke lang tid før fyrfolkene oppdaget at de var kommet til en meget værhard plass, men stormen i februar 1884 var nok verre enn vanlig. Den løftet taket på bolighuset, og vannet strømmet inn og gjorde stor skade. I desember 1889 ble naustene tatt av sjøen. I 1898 og 1901 vasket også sjøer over hele holmen og gjorde store skader.
Etter siste storm var det klart at å ha en familiestasjon på en slik plass måtte oppgis. Familiene flyttet på land, og Træna fyr ble tørnstasjon. Dermed kunne den sørlige delen av det store bolighuset tas ned, og steinen bli brukt til å forsterke resten av huset og tårnfoten. I den resterende delen av bygningen ble det innredet rom for fyrvokter, en assistent og to reserveassistenter. I 1924 ble fyrlyset forsterket, og i 1960 ble det elektrifisert med strøm fra dieselaggregater. I 1974 ble Træna fyrstasjon automatisert og avmannet. Samtidig ble linseapparat og lyktehus fjernet og erstattet av PRB-lyskaster med vindgenerator.
Kystverket tar vare på det imponerende fyranlegget på Sørholmen og samarbeider med Træna kommune om å finne løsninger for ny bruk. Dessverre har det så langt ikke blitt åpnet for allmennheten.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert 2020, NFHF.