En tur gjennom den velbevarte trehusbebyggelsen i Lyngør hører absolutt til et besøk på Sørlandskysten. Turen må foregå i båt siden Lyngør ligger på øyer. Det er en opplevelse å kjøre sakte eller ro gjennom den fine havna som løper tvers gjennom tettstedet. Det er selvfølgelig denne flotte havna som er grunnen til at dette tettstedet oppstod, sannsynligvis allerede på 1500- tallet. Det utviklet seg imidlertid heller langsomt, i 1815 viste en opptelling at det bare var 31 hus i Lyngør. I dem bodde 15 loser og 8 skipsførere, så næringsgrunnlaget var ensidig. Utover 1800-tallet økte innbyggertallet sterkt, og på det meste bodde det rundt 600 mennesker i Lyngør. Stedet var kjent som en velstående plass, med flere skipsredere og kapteiner. Lyngør kunne derfor by på opptil flere butikker med godt utvalg og egen skole. Folk i Lyngør fikk også telegraf allerede i 1866. Glansperioden gikk dessverre over, utover 1900-tallet gikk det nedenom med seilskutene og gradvis ble det også færre innbyggere i Lyngør. I dag bor det rundt 100 personer året rundt i Lyngør, men om sommeren fylles husene igjen opp av gamle Lyngørfamilier og tilreisende. I tillegg kommer mange båtturister innom for å oppleve freden og roen i Lyngør.
Allmennheten slipper til
I glansdagene rundt 1875 meldte kravet om et eget fyr som kunne vise leden til tettstedet seg blant Lyngørs befolkning. Etter en del påtrykk fra toneangivende lokalpersoner bevilget Stortinget de nødvendige pengene ganske raskt. Allerede 1. september 1879 ble lyset i det knappe 17 meter høye tårnet tent for første gang. Litt uvanlig var fyrlyset der rødt frem til 1924 da det ble endret til hvitt. I 1946 fikk Lyngør fyr diafon tåkesignal. Dermed måtte fyrbygningen bygges om for å få plass til maskineriet. Da måtte også fyret ha økt bemanning, og en ny assistentbolig med to leiligheter ble bygget hundre meter unna fyrbygningen. Fyrstasjonen ble drevet som familiestasjon helt frem til 1973. Da flyttet fyrvokterens familie på land, og bemanningen ble øket med nok en assistent.
Fyrbetjeningen drev så stasjonen på skift frem til den ble avbemannet i 2004. Fyrbygningen er feriebolig for Kystverkets ansatte, men fyret er også tilgjengelig for allmennheten. I mai 2011 ble assistentboligen åpnet som kystledhytte. Den innvielsen var jeg for øvrig med på, og det var en stor opplevelse å høre Kjetil Bjørnstads konsert i tunet på fyret. Det satte en ekstra spiss på oppholdet, men til vanlig er den flotte naturen rundt fyret og tettstedet Lyngør med sin spennende historie gode nok grunner til et besøk.
Slaget på Lyngør red
I juli 1812 foregikk et av de mest berømte sjøslagene i norsk historie ved Lyngør. Det var på slutten av Napoleonskrigen, og en dansk-norsk eskadre med den nybygde fregatten «Najaden» og tre mindre brigger ankret opp utenfor Lyngør. De ble oppdaget av en engelsk marineenhet med linjeskipet «Dictator» i spissen. «Najaden» og briggene søkte tilflukt i Lyngør havn, men engelskmennene fulgte etter og utmanøvrerte og beskjøt de norske orlogsskipene. Resultatet var at «Najaden» gikk til bunns og over hundre nordmenn ble drept.
Terje Vigen-skikkelse
Anders Olsen (1781 – 1855) fra Lyngør må ha vært litt av en hardhaus. I nødsårene 1807 – 14 rodde han i åpen sjekte til Fredrikshavn i Danmark hele 13 ganger for å skaffe familien korn. Tre av gangene ble han stanset av engelske krigsskip som patruljerte norskekysten blant annet for å stoppe slike som han. Den ene gangen tok krigsskipet fra han årer og seil og tok han på slep, men Anders visste råd. Da det ble mørkt, kappet han slepetauet og lot strøm og vind drive seg inn til norskekysten. Den andre gangen kom han seg også unna, men siste gangen ble han tatt med til England og plassert i fengsel. Han klarte å flykte derfra og tok hyre på en svensk båt som skulle til Gøteborg. Derfra rodde han så til Hvaler og kom seg til slutt hjem igjen.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019