Svenner fyrstasjon

Utbyggingen av fyrstasjoner på Vestfoldkysten begynte tidlig. Allerede i 1697 kom det første lyset på Færder, Norges andre fyr. Det ble flyttet i 1857 til Tristein. Da var det fylkets sjette fyr.

Det gikk bare 10 år før ønskene om enda et fyr dukket opp, og at det burde plasseres på øygruppen Svenner utenfor Larviksfjorden. Daværende fyrdirektør Diriks mente imidlertid at med både Færder og Stavernsodden fyr på plass var behovet rimelig dekket. Stortinget mente noe annet, og i 1872 ble nødvendig bevilgning gitt. Det var nok sterke talspersoner for de forskjellige distriktene den gang også…

Arbeidet startet året etter, og i likhet med Torbjørnskjær fyr i Østfold, som ble bygget året før, ble det satset på stein som byggemateriale. Solid granitt ble bestilt ferdig huggen fra Akershus arbeidsanstalt. Dessuten ble det sendt stein fra et av fyrtårnene på Lista som ble tatt ned året før. Derfra ble det også gjenbrukt et lyktehus. For å være ekstra synlig hadde Lista fyrstasjon fra 1853 til 1872 tre fyrtårn med fast lys. Men nå var fyrteknologien kommet så langt at det holdt med et tårn med roterende fyrlinse, et lynblinkapparat, på Lista.

De samme steinhoggerne som bygde Torbjørnskjær, ble satt i sving på Svenner. I løpet av 1874 ble et solid tårn satt opp på det høyeste punktet på øya. Fyret fikk en 3. ordens linse og var klar til tenning 22. oktober. Litt mer i le ble et bolighus i stein ført opp sammen med uthus og smie. Den gode havna på Svenner ble utstyrt med kai og naust. Samme år stod for øvrig et nytt fyr med steinbygning klar også på Stavernsodden.

Kanon mot tåke

Steintårnet på Svenner sto til 1900 da det ble erstattet av et støpejernstårn med 1. ordens linse som kom fra Færder fyr. Steintårnet ble delvis revet, og restene ble brukt som lager noen år, før også de siste steinringene forsvant. Bolighuset var, som nevnt, også av stein. Det hadde vist seg at steinbygninger var kalde og fuktige å bo i, og dette materialet ble etter hvert forlatt. Et nytt bolighus, i tre denne gang, ble dermed også bygget samme år. Da ble det også montert en kanon ved Svenner fyr. Den var ikke beregnet på mulige fiender, men tåke. Ble sikten dårlig, skjøt fyrbetjeningen et skudd hvert 10. minutt med en kilo svartkrutt i ladningen, så lenge det var behov for å varsle skipsfarten. Det må forresten ha vært ganske ofte, for i første omgang ble det levert 10 000 løspatroner sammen med kanonen. Det kan ikke ha vært lett å få nattero for dem som var på frivakt i tåkeperioder. Ordningen med kanonskudd som tåkesignal varte helt frem til 1931, da ble det installert et diafon tåkesignal. Kanonen står nå på Norsk Maritimt Museum på Bygdøy.

Svenner fyr fikk elektrisitet fra aggregat i 1963 og et eget maskinhus ved siden av tårnet. Fyret ble også drevet som familiestasjon frem til dette tidspunktet. Ordningen med bare fyrbetjening i fast turnus på Svenner varte til fyret ble avbemannet i 2003.

Flott uthavn

I likhet med alle andre fyr langs Vestfolds kyst er stasjonen nå automatisert og avfolket, men heldigvis er et par av husene åpnet for overnatting for turister. Lokale ildsjeler i Kystlagene Fredriksvern i Stavern og Gokstad i Sandefjord har pusset opp den gamle bemannede fyrstasjonen og har siden 2003 tatt i mot besøkende hele sommersesongen. I likhet med flere av de andre besøksfyrene er det forskjellige personer som skifter på å være vertskap der, gjerne en uke av gangen. På Svenner kan du føle litt av hvordan det må ha vært å leve på en slik plass, samtidig som du kan fiske, bade og kose deg. Området rundt fyret er underlagt fuglelivsfredning etter lov om naturvern. Besøkende som vil overnatte, bør helst ringe på forhånd.

Har du egen båt er det lett å komme seg ut til Svenner og ligge i den gode havna der ute. Båtfolket har utpekt den til en av de triveligste uthavnene på hele kysten. Har du ikke båt, er det mulig å skaffe seg skyss i Stavern. Vil du padle, går det også an, men øygruppen der Svenner fyr ligger er såpass langt ute at du nok skal være en over gjennomsnittet god padler for å våge turen dit ut. I skoleferien går det ferge mellom Stavern og Svenner fyr.

Svenner er i dag et av tre besøksfyr i dette området, lengst sør i Vestfold. Kystlaget Fredriksvern i Staven, som er blant dem som driver Svenner, har også påtatt seg ansvaret for Stavernsodden fyr. Venneforeningen på Tvistein, litt lenger vest, er også i ferd med å få til en lignende ordning.

Dykkerperle
Svenners natur er også svært attraktiv under vann. Mange dykkere har oppdaget dette og skryter av flotte farger, spennende formasjoner og ikke minst et rikt dyreliv. Flere av dem som sverger til undervannsjekt med harpun har tatt store fangster rundt Svenners skjær. Rakkebåene, litt lenger vest, er også svært attraktive blant dykkere. Blant annet er det registrert over 80 vrak i dette området.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

Oppdatert juni 2024, NFF

: Foto: Per Roger Lauritzen.

: Svenner fyrstasjon. Foto: André Schau.

: Svenner er et mye brukt turmål for båtfolket på grunn av en utmerket havn i naturskjønne omgivelser og mulighetene for å besøke fyret. Foto: Terry Owen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark