På begynnelsen av 1900-tallet viste det seg at behovet for et tåkesignal som kunne hjelpe skipstrafikken ved sørsiden av Karmøy, etterhvert var påtrengende. På den andre siden av Skudenesfjorden lå riktig nok Kvitsøy fyr, men dette lå for langt unna den farlige delen av farvannet til at et tåkesignal der ville være til særlig hjelp for skipstrafikken. Hverken Vikaholmen eller Skudenes fyr egnet seg heller til formålet, og da var et nybygg i området løsningen. I 1921 bevilget derfor Stortinget penger til et nytt fyr utenfor Skudeneshavn, og det skulle ligge på øya Geitungen, et par kilometer sør for byen.
Denne gangen mente Fyrvesenet at det måtte satses skikkelig, og ingeniør Jørgen M. Meinich i Fyrvesenet tegnet derfor en stor og særpreget fyrbygning i betong til den nye fyrstasjonen. Det hevdes at han var inspirert av Stortingsbygningen med sine mektige sidefløyer. Som det første fyret på norskekysten fikk det i hvert fall et stilfullt lyktehus med to mektige sidebygninger med avrundede tak. Nesten majestetisk kneiser den særpregede bygningen på toppen av øya. I tillegg ble det reist en tomannsbolig til assistentene og deres familier litt nedenfor fyrbygningen. Der fikk også fyrmesteren og hans familie eget hus. Det var for øvrig ikke helt nytt. Fyrmesterboligen hadde tidligere stått på Ryvingen fyr utenfor Mandal, men var blitt overflødig og ble flyttet til Geitungen. Her ble det også bygget uthus, oljebod og naust, og anlagt vei og landing. I tårnet ble det plassert et 2. ordens linseapparat og diafon tåkesignal. Tåkesignalet var luftdrevet og var datidens sterkeste. Det var med andre ord et meget flott og tidsmessig anlegg som kunne tennes for første gang. Da det skjedde i 1924, var det det fjerde siste bemannede fyr som ble tent i Norge.
Geitungen tjente så Fyrvesenet trofast som bemannet stasjon helt til 1994. Fyret fikk elektrisk strøm i 1958 og ble gjort om fra familie- til tørnstasjon året etter. På grunn av det ble tomannsboligen ominnredet til hybelhus, og fyrmesterboligen ble solgt og fjernet. Tåkesignalet ble fjernet fra fyret i 1988. Bortsett fra disse forandringene fremstår Geitungen i dag stort sett som i 1924, og er derfor fredet. Det er for øvrig bare Makkaur fyr i Finnmark som har tilsvarende fasong på fyrbygningen som Geitungen. Etter at fyret ble avbemannet, har Haugesund Turistforening overtatt assistentboligen og drevet det som ubetjent overnattingshytte i mange år. Geitungen har vært et populært tilholdssted for dem som vil oppleve noen dager i ro og fred, med gode muligheter for å fiske. Særlig har mange barnefamilier oppdaget denne formen for ferie.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert september 2024, NFF