Regnet i antall havarier er nok Folda en av norskekystens mest værharde strekninger. Etter at Buholmråsa var kommet på plass, ønsket Fyrvesenet derfor enda et fyr, men lenger ute i leia. Plasseringen skulle være på den meget frittliggende holmen Kya. Det er et virkelig værhardt sted. Det ble derfor klart at det ikke var plassen for et vanlig familiefyr. Isteden ble det satt opp et kraftig tårn i støpejern. Siden sjøen av og til gikk over hele holmen, ble tårnet plassert på en solid steinsokkel. I tårnet ble det så innredet fire soverom og felles oppholdsrom for fyrbetjentene som skulle bemanne fyret. I toppen av tårnet ble det montert et solid lyktehus med et 2. ordens lynblinkapparat. Landingsforholdene på Kya er regnet for usedvanlig vanskelige, selv på stille dager er det vanskelig å komme i land på grunn av mye svell og strøm i sjøen. De som bygde fyret støpte derfor et solid landingskar og monterte en kran på toppen. Fra landingen ble det så anlagt en skinnebane opp til et solid betongnaust oppe ved fyret. Værforholdene var regnet for så vanskelige at naustet hadde plass ikke bare til fyrets båt, men også krana som måtte demonteres når den ikke var i bruk. Fyret sto ferdig i 1920. Det skulle vise seg at selv disse foranstaltningene ikke var nok. I en forferdelig storm i 1938 ble flere ruter i lyktehuset knust, altså 29 meter over havet! Dessuten ble naustet knust og mesteparten av skinnegangen vasket på havet. Det påstås at grunnen til at ikke selve fyrtårnet fulgte etter, var at fyrbetjeningen slapp ut alt vannet som kom inn i tårnet ut gjennom døra hver gang sjøene over holmen trakk seg tilbake! Kystfyret på Kya var bare i drift som bemannet fyrstasjon til 1958, etter at det ble automatisert året før. Det sier seg selv at det er tvilsomt om Kya noen gang blir et besøksfyr, men det er visst ikke forbudt å gå i land.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.