Hustadvika er navnet på det drøye 10 n mil lange åpne havstykket utenfor Fræna. Der går skipsleia langs kysten helt åpent, og utsatt for storhavets vrede, og ikke bare det – farvannet er usedvanlig urent, fylt som det er med båer og skjær. Kombinasjonen åpent og fullt av mye det er lett å grunnstøte på, gjør at havstykket er regnet som et av de farligste langs norskekysten, og mange skip har forlist her. Ikke uventet er derfor et av de mest sentrale punktene på denne strekningen, Kvitholmen, nevnt for første gang på et hollandsk kart fra 1658. Der er det skrevet Witholmen. Ellers er stedet nevnt et par ganger utover på 1700-tallet, bl.a. i forbindelse med skipsforlis. Det var et viktig landemerke for de som seilte langsmed kysten.
Da det ble bestemt å plassere et kystfyr på Hustadvika, ble derfor Kvitholmen valgt som sted, samtidig som Staveneset lenger nord ble valgt ut til å få et ledfyr. Den relativt store øya Kvitholmen hadde høyeste punkt 16 moh. Der ble det etter et omfattende anleggsarbeid gjennom tre somre bygget et 16 meter høyt fyrtårn i huggen gråstein og innvendig fôret med murstein. Lyktehuset på toppen fikk en 2. ordens fyrlykt. En fyrvokterbolig, en assistentbolig og et uthus ble plassert i et lite dalsøkk ca. 100 meter fra fyrtårnet. Naust og opptrekk ble også anlagt, og Kvitholmen fyr ble tent første gang i september 1842.
Fyrfolkene på Kvitholmen fikk ofte føle Hustadvikas krefter, og flere ganger gikk sjøer over holmen og slo til og med sprekker i steintårnet. Allikevel klarte de å dyrke opp deler av øya og holde flere beitedyr.
I 1902 ble det satt opp et kraftig 1. ordens bifyr i et betongtårn ved siden av steintårnet, og noen få år senere ble denne lykta flyttet opp i hovedtårnet som ble redusert med seks meter for å gi plass til den større lykta. Samtidig ble Kvitholmen redusert til ledfyr. Det fyrtårnet som står på Kvitholmen i dag, ved siden av det gamle steintårnet, ble satt opp i 1956. Det har en 3. ordens lykt som får strøm fra egne aggregater. Disse ble også installert i 1956. Da dette sto ferdig, ble lykta i det gamle steintårnet fjernet.
Våren 1991 ble fyret automatisert, og fyrmesteren og førstebetjenten flyttet fra Kvitholmen. Bolighusene på Kvitholmen sto tomme noen år, men i 2005 ble Kvitholmens venner startet. Sammen med Kystverket har de gjort en stor innsats med å ta vare på fyrstasjonen, blant annet ved å pusse opp flere av bygningene. Venneforeningen tilbyr nå overnatting for besøkende i den gamle assistentboligen. Besøkende kan også få leie en båt for å komme seg ut til fyret, om de ikke har egen transport.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.