Landets mest ukjente fyr og fyrlykter befinner seg langt fra storm og stille langs «Riksvei 1». Innlandsfyrene viser trygg lei på flere av våre store innsjøer og vannveier.

– Innlandsfyrene representerer en viktig del av norsk fyrhistorie, som dessverre er forsømt. Vi har ingen oversikt over hvor mange fyr og fyrlykter det er snakk om, men disse fyrene har vært og er, viktige for båt- og skipstrafikken i innlandet, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.

Nylig besøkte hun havnefyret i Hamar som er en viktig veiviser for D/S «Skibladner» – Mjøsas hvite svane. Langs Mjøsas bredder er det i alt fem fyr og fyrlykter. – Fyrene og lanternene er viktig for seilas i mørket. Fyrlyktene eies og driftes av båtforeningene i Mjøsa, men de er knyttet opp mot Kystverkets overvåkingssentral.  Det gir oss en ekstra trygghet, forteller kaptein Aksel Aspeli på D/S «Skibladner».

Norsk Fyrforenings Henriette Marie Skjæveland besøkte nylig Hamar havnefyr. Foto: Norsk Fyrforening

Rundt Mjøsa er det fem fyr og fyrlykter i tillegg til lanterner og andre sjømerker.

Det skal også være innlandsfyr i både Femunden og Randsfjorden. Ved småbåthavna ved Halmrast står Randsfjordens eneste fyr og loser fiskere trygt inn til småbåthavna.

Flest fyr

Telemark er det fylket som har flest innlandsfyr – noe som skyldes stor trafikk av kommersielle fartøy i tidligere tider. I 2017 fikk Telemarkkanalens venner på plass de tre siste lyktene som manglet kanalen som går fra Skien og opp til Dalen. Gamle fyrlykter ble skiftet ut med fyrlykter fra Kystverket. -Det er Telemarkskanalens venner som har sørget for at oppgradering og reaktivering av fyrlyktene i kanalen.  Lyktene fra Kystverket er helt identiske med de som har stått der tidligere og passet perfekt. Lyktene som ble satt på plass var godt fordelt over hele Kanalen, sier kaptein Helge Øverbø på M/S «Henrik Ibsen».

Firingsodden fyr i Telemarkskanalen er blitt satt i stand og reaktivert. Foto: Telemarkskanalens Venner

På strekningen fra Skotfoss til Dalen er det ni fyr langs kanalen. – Vi mangler lys i to av fyrlyktene – noe som henger sammen med finansiering, men vi håper å få dette på plass etter hvert, legger Øverbø til.

– Telemarkkanalens venner er fremdeles på jakt etter historie rundt fyrlyktene, som når de ble montert og bakgrunnen for dette. Vi ønsker å vite hvorfor de ble fjernet, sier han.

Gassfyrt

De gamle fyrlyktene var gassfyrt. De ble tent på høsten når kveldene ble mørke. Lyktene lyste til gassen var brukt opp mot våren.

Skiftesnes fyr har fått tilbake lyset og viser trygg lei i Telemarkskanalen. Foto: Telemarkskanalens Venner

– Faren min hadde ansvar for fyra som var oppover mot Notodden. Årlig så måtte han ha en runde til fyra og skifte gassflasker. Da reiste han gjerne med Dyre Vaa, som hadde en pram om bord. Han rodde inn til fyret og dro de tunge gassflaskene opp svaberget, satte de nye inn og tok de gamle med seg. Så reiste Dyre Vaa videre til neste fyr. Da brant lykta til gassen var brukt opp. Han måtte gjerne skifte gassflaskene på høsten når det begynte å bli mørkt for at de skulle ha lys å styre etter i den mørke årstida. Og det var nødvendig, for den gang gikk særlig Tinfosbåtene midt på svarte natta noen ganger, forteller Vidar Aalmquist i boka «Vannveier i Telemark».

Fredet

På en annen av Telemarks store innsjøer – Tinnsjøen – er det også en rekke fyr. På strekningen fra Tinnoset til Mæl ble det satt opp ikke mindre enn 11 fyrlykter. Ti av dem er bevart – og er en del av verdensarven i dag.

Fyrlyktene i Tinnsjøen er fredet. Flere er bygget i tre og det eldste er fra 1908. Foto: Håvard Haugen

– Det var Norsk Hydro som gikk i gang med å montere fyrlykter i 1908, og det er flott at disse unike fyrlyktene er fredet. De er viktige kulturminner fra den tiden ga Hydro fraktet sine produkter over Tinnsjøen med jernbaneferger fra Rjukan til Notodden, sier Henriette Marie Skjæveland.

Norsk Hydro må ha sett fra første stund at fyrlykter var en rimelig forsikring på en sjøreise med folk og gods, og kostbare ferjer. – Den eldste typen fant sin form allerede i 1908 og er åttekantet. Den ble kledt i reisverk med hvitmalt panel og en skråstilt vindusrekke opp mot taket. På taket fikk de galvaniserte rødmalte plater og luftepipe, sier Havård Haugen ved Norsk Industriarbeidermuseum. Det er museet som har ansvaret for fyrlyktene i Tinnsjøen.

Industriarv

Felles for fyrlyktene i Tinnsjøen er at de har lampe som ble drevet av acetylengass. Ettersom flere av lyktehusene ligger i noe avstand fra vannet, ble det laget en fraktrenne for gassflaskene. Alle fyrlyktene har status som signifikante objekter i Rjukan-Notodden industriarv. De inngår i forvaltningsplanen for Rjukanbanen og følges opp av Norsk industriarbeidermuseums avdeling Rjukanbanen.

Urlandsodden fyrlykt i Tinnsjøen under rehabilitering. Foto: Håvard Haugen

Fyrene er en viktig del av transportpilaren i verdensarven. Istandsettingsprosjektet gjøres i samarbeid med Kulturarv i fylkeskommunen og finansieres av tilskuddsordningen for teknisk- og industrielle kulturminner. – Målet er å få tilbake lys i alle fyrlyktene, sier Håvard Haugen.

Imponert

Henriette Marie Skjæveland er imponert over måten Norsk Industriarbeidermuseum forvalter fyrlyktene i Tinnsjøen. – Det blir fantastisk å få tilbake lyset i fyrlyktene som er en viktig del av vår innenlandske kystkultur og kulturarv, sier Norsk Fyrforenings daglige leder.

Hamar havnefyr. Foto: Norsk Fyrforening