Heidi og Halvor Haarstad brenner for å redde Kaura fyr fra forfallet. Fra fritidsboligen i Bessaker har de utsikt til fyret i det fjerne.

– Utsikten bidro til at vi fikk et brennende engasjement for å ta vare på fyrstasjonen, forteller Halvor Haarstad.

For 12 år siden ble det dannet en venneforening for fyret på Folla, men foreningen har ligget i dvale i flere år. Takket være Heidi og Halvor Haarstad så er det i ferd med å skje mye spennende på Kaura fyr.

Halvor Haarstad har overtatt som leder av Kaura Fyrs Venner. Foto: Kristin Slotterøy, Fosna-Folket

– Det er kjempebra med nye krefter. Kauras Venner har ligget i dvale de siste årene, men nå skjer det saker, sier Thore Erling Pettersen til avisen Fosna-Folket.

Kaura er det nest siste av bemannede fyrstasjoner som er bygget i Norge, og det ligger svært værutsatt til på en liten holme. Det 22 meter høye fyrtårnet med hvit magebelte, står på en sokkel av betong og uthugget naturstein. Steinene er tatt ut på holmen der fyret står. – Muren er fantastisk! Tenk at de gjorde dette tilbake i 1929-30. Jeg pleier ofte å bare stå å kjenne på muren, sier Heidi Haarstad, Fosna-Folket.

Forfall

– Norsk Fyrforening har i flere år vært svært bekymret for forfallet på Kaura. Det er derfor flott at venneforeningen er blitt aktiv og har startet arbeidet med å rehabilitere fyrstasjonen, sier faglig rådgiver André Schau i Norsk Fyrforening. Han håper venneforeningens innsats skal bidra til at Kystverket vil prioritere det ytre vedlikeholdet på Kaura neste år.

Det er mye som må gjøres av rehabiliteringsarbeider for at Kaura skal kunne bli tilgengelig for allmennheten. – Fyret ligger svært værutsatt til, men det er fullt mulig å gjøre det mer tilgjengelig enn det er i dag. Landingen må repareres. Det samme gjelder fasaden, grunnmuren, vinduer og dørene, fortsetter Schau.

Ettersom Riksantikvaren har fredet fyret og holmen så legger det føringer for hvordan rehabiliteringsarbeidet skal utføres. – Nå tror jeg ikke det skal by på problemer på Kaura. Både Kystverket og Norsk Fyrforening har god dialog med vernemyndighetene, fortsetter faglig rådgiver André Schau. Han legger til at interiøret på fyrstasjonen er originalt fra 1931. – Av få originale elementer som er borte så mangler naustet dørene sine, sier han.

I påvente av hva som skjer med planene for rehabilitering så har Heidi og Halvor Haarstad – etter avtale med Kystverket – gått i gang med å vaske og støvsuge ned fyrstasjonen på Kaura.

Opphav

Navnet Kaura kommer av verbet «å kaure», som enkelt forklart betyr «å krølle» og på Kaura «kaurer» bølgene over holmen. I motsetning til de fleste andre fyrene som var bemannet, så bodde ikke familiene på fyret. – På Kaura så bodde familien i land – som familiene til de som tjenestegjorde på Ytre Møkkalasset fyr utenfor Tvedestrand. Plasseringen av de to fyrstasjonene er ganske like, sier Norsk Fyrforenings faglige rådgiver.

Håndverk

– Vi hverken kan eller vil endre på farger og uttrykk her inne. Vi skal bevare det, sier Heidi Haarstad.

Fyrstasjonen ble tidlig avfolket og er derfor en av kystens minst endrede med en boligdel med mange spesielle detaljer intakt. Alle karmer og trappegelender er forseggjort håndverk. – Det opprinnelige, franske 2. ordens linseapparatet er i funksjon,. Opprinnelig drevet med acetylengass,  men drives idag av solceller. Det kraftige fyrtårnet i støpejern har en monumental virkning på den lave holmen i havgapet, fremholder André Schau.

Kaura Fyrs Venner har god dialog med Kystverket og planen er å få laget en konstruksjon – en slags vugge – som gjør det lettere for mindre båter å bli dratt på land på holmen.

– Dette skal skje på holmens sørside. Her er holmen lavere og forholdene ligger bedre til for et tiltak som dette. Kostandene ved dette er estimert til 300 000 kroner, sier André Schau.

I tillegg til fyrtårnet så trenger både naust og en del av landingen oppgradering.

Ny giv

– Med Halvor og Heidi i spissen har vi nå ny giv. Vi har snakket med barnebarnet til Torbjørn Egner og fått lov til å bruke Tobias i tårnet som Kauras høye beskytter, sier Pettersen til Fosna-Folket.

Hva er det som har fått ekteparet Haarstad til å få en stor lidenskap for fyret på Kaura?

– Fyrene er kystens katedraler. Jeg synes det er forferdelig at vi ikke klarer å ta vare på dem i 2024, når de klarte å bygge dem i begynnelsen av de harde 30-årene, sier Halvor Haarstad til lokalavisen.

–Et bygg er mer enn det du ser, det er historie. Historie som du kan oppleve, sier Heidi Haarstad.

Solcelledrift

Kaura fyrstasjon ble automatisert og avbemannet i 1959. I 1984 ble fyrstasjonen ombygd til solcelle drift. Fyret er fredet etter Kulturminneloven i 2000. For åtte år siden ble bropilarene på landingen oppgradert av Kystverket – utover dette har det ikke skjedd særlig på fyret.

Interiøret på Kaura fyr er nærmest autentisk – slik det var i 1931 da fyret ble tent. Foto: Kristin Slotterøy, Fosna-Folket

– Fyret ble sist oppgradert utvendig i 2006.  Firmaet som oppgraderte brobeina til landingen gikk konkurs. Derfor ble ett brobein samt landingskaret ikke tatt i 2016. Kystverket gjorde en viktig og god jobb med landingen på Kaura, sier André Schau.

Flott engasjement

 – Det er flott med det glødende engasjementet som Heidi og Halvor Haarstad viser for Kaura, som har høy fyrhistorisk verdi som det nest siste bemannede fyret som er bygd i Norge, og det har stor identitetsskapende verdi med sin karakteristiske form og plassering, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.