Allerede i 1855 ville fyrkommisjonen ha et fyrlys på Barøya, ytterst i Ofotfjorden, som kunne lede skipstrafikken innover mot Narvik. Det drøyde imidlertid bortimot 50 år før fyret ble realitet. Det skjedde først da det ble klart at Narvik ville bli en viktig utskipningshavn for jernmalmen fra Kiruna i Sverige. Plasseringen ble beholdt, og 1. oktober 1903 kunne fyrlyset på Barøya fyrstasjon tennes for første gang. Fyrvokteren og hans familie hadde da fått tilgang til et bolighus i laftverk. Et 3. ordens fyrapparat ble plassert i et lyktehus på veggen mot fjorden. I tillegg hadde Fyrvesenets folk bygget et uthus med fjøs, vedbod og arbeidsrom, naust og landing. Fyrvokteren må ha vært en dugelig bonde også, for allerede året etter satte han opp et lite sommerfjøs. Senere ble 10-12 mål dyrket opp av fyrvokterne på Barøya. I 1958 ble fyret gjort om til tørnstasjon og bolighuset forandret. Fire år senere fikk fyret elektrisk kraft fra det lokale nettet med aggregater i reserve. I 1980 ble Barøya fyrstasjon automatisert og avbemannet, og 30 år senere ble det nedlagt og erstattet av en fyrlykt på søyle.
I dag sørger firmaet Gunnars Fiskelykke for aktivitet på fyrstasjonen. Gjester tilbys omvisning og overnatting, og har de fått fangst, kan den tilberedes og nytes i flotte omgivelser.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert 2021, EC.