Sett ovenfra ligner Oslofjorden på en svane, og der svanehalsen eller Drøbaksundet begynner, ligger det lille tettstedet Filtvet. I mørke og usiktbart vær kunne det selvfølgelig være vanskelig å treffe den smale svanehalsen. Allerede på gamle sjøkart fra tidlig på 1800-tallet er det derfor på dette stedet avmerket lykter som skulle lette navigasjonen på fjorden. Hvem som drev disse lyktene, og hvor godt de virket, vet vi ikke, men sannsynligvis var det ikke rare greiene.
Det var selvfølgelig uholdbart i lengden, og det kom etter hvert sterke krav om ytterligere belysning. Særlig var det Christiania Havnevesen som var pådriver for å få til dette. De fikk en bevilgning fra Stortinget og brukte ikke lange tiden på å få i stand en fyrlykt på Filtvet. Den ble innredet i gavlveggen i et privat uthus som lå ytterst på odden. Uthuset tilhørte garver Jens Hekleberg, og mest sannsynlig var det også han som i første omgang ble ansatt som fyrvokter. Filtvet fyr fikk status som kommunalt ledfyr og ble tent 1. september i 1840, samtidig med Rødtangen og Bastøy.
I lengden ble nok dette for svakt, og det var også et savn at det ikke var tåkevarsling på Filtvet. I 1877 ble det derfor bevilget midler til et nytt fyr med tåkesignal. Det gjorde det mulig å bygge en egen fyrstasjon litt lenger ute på odden. Fyrlyset ble plassert i boligens andre etasje på bygningens østre gavlvegg. Fyrlyset kom fremdeles fra en oljelampe, men denne ble forsterket med et 6. ordens linseapparat. Fyret ble også utstyrt med tåkesignal – en tåkeklokke. Filtvet var fortsatt et kommunalt fyr, men året etter ble også denne fyrstasjonen statlig og ansvaret for driften overført til Statens Fyrvesen. I 1891 ble så fyrlyset nok en gang forsterket ved installering av et nytt linseapparat.
I lengden var imidlertid heller ikke det nye lyset bra nok, og i 1916 ble Filtvet fyr ikke bare det første elektrifiserte fyret i Oslofjorden, men også blant de første i Norge. I samme runde ble fyrbygningen bygget om ved at tåkeklokken og oppbygget på taket av boligen ble fjernet. På taket av boligen ble det isteden montert et nytt lyktehus. Dermed økte lysets høyde over vannflaten og rekkevidden, eller lysvidden som man sier i fyrkretser. Enda bedre ble denne av at det i lyktehuset ble montert et nytt 4. ordens linseapparat med en elektrisk glødelampe, samt et klippapparat. Samtidig ble det montert nytt tåkesignal, en sirene, på taket av lyktehuset. Også tåkesignalet ble nå drevet av strøm, og dermed sparte fyrbetjeningen seg for mye hardt arbeide med å trekke opp loddene.
Med nytt tåkesignal meldte også behovet seg for større bemanning enn fyrfamilien som til da hadde hatt ansvaret. Det ble ansatt en betjent, og til ham ble det oppført et lite tilbygg på boligens nordside.
I 1935 innhentet den tekniske utviklingen tåkesignalet. Sirenen ble nedlagt og fjernet, og isteden ble det montert en nautofon. Denne plassert på en høy jernstolpe ved bygningen, ut mot Drøbaksundet. En ny milepel skjedde i 1964 da fyret ble automatisert og det ble innført sovende vakt. For fyrbetjeningen betød det endelig slutt på lange nattevakter. I juni 1985 ble Filtvet fyr nedlagt og avbemannet, i samsvar med moderniseringsplanen fra 1982. Lyset i hovedbygningen ble erstattet av Filtvet fyrlykt like ved.
Så veldig lenge ble heldigvis ikke fyrbygningene på Filtvet stående tomme. De ble utleid til forskjellige frem til Kystverket i 1997 bestemte seg for å selge. Mange interesserte meldte seg, men heldigvis ble det ikke noe salg i første omgang. Isteden vekket Kystverkets ønske om salg av fyret lokalbefolkningen og andre fyrinteresserte. Kommunen kjøpte fyret i 1999, etter at det året før var dannet en stor venneforening: Filtvet Fyrs Venner. Etter avtale med kommunen drifter, vedlikeholder og restaurerer så de fyrstasjonen. De har skaffet midler til dette, og det meste av arbeidet er utført på dugnad. Restaureringsarbeidet holder høy kvalitet og har skjedd i nært samarbeid med fylkeskonservatoren i Buskerud.
Resultatet av denne store innsatsen fra Filtvet Fyrs Venner er at fyrstasjonen i dag fremstår mer eller mindre slik den gjorde i sine operative glansdager! Den er i dag nærmest ferdigrestaurert. Fyrboligen innvendig har i dag et maritimt preg og fremstår med lyse og lette farger. Venneforeningen har også gjort mye for å fylle eiendommen med nytt innhold. Resultatet er imponerende. Filtvet fyrs bygninger blir nå brukt til både konserter, utstillinger og foredrag. I godt vær har konserter også vært arrangert ute ved naustet eller i fyrhagen. Utleie til møter og selskaper og omvisning for foreninger, skoleklasser, privatpersoner og bedrifter er også vanlig. I kjelleren er det innredet et lite fyrmuseum. Et populært arrangement er også å bruke fyret som utsiktsplass under Færderseilasen! Årlig besøker 3–4 000 mennesker Filtvet fyr, som trygt kan kalles for en kulturinstitusjon.
Senkningen av Blücher
Natt til 9. april 1940 hadde fyrfolkene på Filtvet nesten orkesterplass til det dramaet som utspant seg i Oslofjorden. På Tangodden, like ved fyret, var det en liten vaktstue og signalstasjon, hvor det var stasjonert soldater på nøytralitetsvakt. De hadde direkte telefonkontakt med Oscarsborg festning litt lenger inne i fjorden. Klokken 03.38 kunne Filtvet melde at to større, mørklagte fartøyer hadde passert, og at en hadde hørt tysk tale om bord. Dermed var Oscarsborg festning klar over hva som kom innover fjorden, og de kunne gi den tyske krysseren Blücher varm velkomst.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.