Kjeungskjær fyrstasjon

Ett av de mer spektakulære syn langs norskekysten er å stå ytterst på Neset i Ørland kommune og se Hurtigruta passere Kjeungskjær fyr. «Den røde seiler» kaller mange av de sjøfarende utenfor trøndelagskysten denne fyrstasjonen, og det er et godt bilde på hvordan den ser ut. Den karakteristiske åttekantede, rødmalte fyrbygningen er drøye 20 meter høy og står nesten rett nede på havflaten på et knøttlite skjær. Bygningen dekker mesteparten av det lille skjæret det står på, og dette blir til og med oversvømt ved høyvann. Det er bare en drøy kilometer ut til fyret, og leia passerer her langs land, altså på innsiden av fyret. På avstand kan det derfor se ut som om det store skipet kjører rett på fyrtårnet.

Tar du turen ut til fyret, vil du oppdage at Hurtigruta og andre skip vanligvis passerer med god klaring, men også at dette er en usedvanlig utsatt plass. Det skal derfor ikke så mye feilnavigasjon til før skip kommer kloss opp til fyret. Da kan det selvfølgelig tenkes at det blir kollisjon. Heldigvis har ikke dette skjedd ennå, men i farvannet rundt har det opp gjennom årene skjedd mange havarier. Det mest kjente er sannsynligvis det hurtigruteskipet Polarlys var involvert i. I tett tåke kolliderte det natten til 13. juni 1968 med godsruteskipet Stjernøy. Lastebåten sank etter ti minutter, men besetningen på 11 ble tatt opp av hurtigruteskipet.

Krevende byggeplass

Ønsket om et fyr utenfor Ørlandet kom opp på midten av 1800-tallet. Leden som går forbi her, er stort sett ganske oversiktlig, bortsett fra farvannet ved de lave Kjeungan, hvor det er lett å kjøre på land. Et fyr her ville derfor være en stor fordel. I 1879 bevilget Stortinget vel 44 000 kr til byggingen, og det ble bestemt at fyrstasjonen skulle ligge på det vesle Kjeungskjær, selv om dette blir overflødd ved høyvann. Byggeplassen var dermed meget krevende, men en driftig gjeng fra Sunnmøre klarte også her brasene. I løpet av våren og sommeren 1880 bygde de først en høy og solid betongsokkel på skjæret og satte så et fire etasjers, åttekantet betongtårn oppå denne. I nederste etasje ble det satt inn beholdere for vann og olje og bygget en vedbod. I de tre andre etasjene ble det plass til fem små værelser og kjøkken, samt et lite vaktværelse. Kjeungskjær fyrstasjon ble tent 20. september 1880. Lyskilden var en vekebrenner med parafin.

De som bygget fyrstasjonen, gjorde godt arbeid, for 134 år senere står fyrtårnet like støtt. Blant de få forandringer som er gjort, er at det i 1882 ble bygget en gråsteinsmur rundt fyrfoten og satt opp et lite bislag. I 1906 fikk tårnet nytt tak og ble forhøyet tre meter. Det ble bygget nytt lyktehus og installert en kraftigere linse.

Frem til 1938 hadde fyret bare en liten landing, og båten måtte heises opp i daviter, men så ble det bygget en skikkelig kai og et naust inntil fyret. I 2009 var forresten kronprins Håkon på besøk. Da ble det servert lunsj i båtnaustet, og fra da av har det båret navnet Håkonshallen. I 1965 ble fyret elektrifisert med sjøkabel fra land, og fyrlyset ble forsterket. I kjelleren ble det montert et aggregat som reserve strømkilde. Orkanen Dagmar tok kaia i 2011, men den er nå bygget opp igjen.

Barna ble tjoret fast

Fra starten av og i 67 år var Kjeungskjær fyrstasjon bemannet med en fyrvokter og hans familie. Den familien som var lengst på plassen, var familien Bolsø. De holdt til på fyret fra 1926 til ordningen som familiestasjon ble opphevet i 1947. Fyrvokteren og hans kone hadde tre barn. I tillegg hadde de i lange perioder boende en guvernante hos seg for å undervise barna. De hadde innredet etasjene i fyret på en koselig måte, og historien forteller da også om mye lykkelig familieliv på tross av liten uteplass og periodevis tøffe værforhold.

Den vesle uteplassen på skjæret benyttet de også. Når det var lavvann, fikk ungene leke på utsiden. De minste ble tjoret fast med tau til en bolt som sto på skjæret, for å hindre at de datt i vannet.

Velbevart fyr

Fra 1947 ble det slutt på at Kjeungskjær var familiestasjon, og også her ble driften overtatt av vaktlag som tilbragte et par uker av gangen på skjæret. Den ordningen varte til 1987 da Kjeungskjær ble automatisert og avbemannet. Heldigvis har Kystverket og frivillige sørget for at fyrstasjonen er godt tatt vare på både utvendig og innvendig. Dagens besøkende får derfor et godt inntrykk av hvordan det må ha vært å bo på en slik plass. I dag er det Kjeungen kystlag som driver fyrstasjonen, og de tilbyr overnattingsplass for opptil 20 mennesker ute på fyret. De driver også et lite kystmuseum inne på Uthaug i Ørland, som forteller enda mer om kystkulturen i dette området.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

Fyrbetjening på Kjeungskjær

1880-1886 Wright, Henrik
1886-1904 Eeg, Jens Andreas
1904-1912 Wold, Edvard
1912-1922 Olsen, Olaus
1922-1926 Hoff, Johan M.
1926-1952 Bolsø, Bernhard I.
1952-1957 Sørensen, Alfred J.
1957-1961 Gjelle, Olav
1962-1965 Folkestad, Jacob B.
1965-1968 Dybvik, Olav
1968-1985 Seljestad, Gudmund
1986-1987 Grande, Kollfinn

Kilde: Bjørkhaug, Birger og Sven Poulsson. Norges fyr. B.2: Fra Stad til Grense-Jakobselv, s. 292. Oslo: Grøndahl, 1987.

: I dag kan gjester besøke Kjeungskjær fyr, også kalt «den røde seiler». Foto: Henriette M. Skjæveland.

: Kjeungskjær fyrstasjon. Foto: Marianne Johnsen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark