Etter at fyrlys i innseilingen fra vest og sør var på plass i Kristiansund med Stavneset og Lervik fyrstasjoner, kom turen til innseilingen fra nord gjennom Nordsundet. Denne relativt smale innseilingen var med på å skape den svært beskyttede havna i Kristiansund, men kunne også være krevende å treffe i mørke og usiktbart vær. Kvitneset, ytterst i innseilingen, pekte seg ut som en god plass for et fyr. Her ble det Statens fyrvesen, og ikke det lokale havnevesenet, som tok regningen, og fyrlyset ble tent i november 1877. Fyrstasjonen som ble bygget for å få til dette, var et vanlig familiefyr, med et bolighus og uthus i betong og med en lykt på veggen. I tillegg ble det bygget et naust. Innseilingsfyret på Kvitnes var ikke i bruk så lenge. Utviklingen av fyrteknologien på slutten av 1800-tallet gjorde at fyrstasjonen kunne erstattes av en enkel fyrlykt i 1911. Lykta ble plassert på en underbygning av betong like ved fyrstasjonen. Den ble så nedlagt og avbemannet. Etter noen år ble så bygningene revet, og bare grunnmurene stod igjen. Slike står det for øvrig flere av i dette området. Under den annen verdenskrig hadde tyskerne et kanonbatteri med en tilhørende leir på Kvitneshalvøya. I dag er dette området et populært turmål for Kristiansunds befolkning.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Les mer:
Fottur og kvinnehistorie på Kvitneset