Fottur og kvinnehistorie på Kvitneset
Ytterst i den nordlige innseilingen til Kristiansund lå i sin tid Kvitnes fyrstasjon. Der kjempet Anna for tilværelsen i første halvdel av 1900-tallet. Å vandre i hennes fotspor en vakker vårdag var en opplevelse av de sjeldne.
Med historien om Anna og hennes familie i tankene, gikk jeg sorgløst langs svaberga og kampesteinene, og ble forundret over at de hadde denne kronglete og farefulle stien som sin arbeidsvei/skolevei.
For et strabasiøst liv og for ei tøff dame dette må ha vært!
Hvem var Anna?
Anna kom til Kvitneset i 1912, med mannen, som var fyrvokter, og et barn. På Kvitnes fyr var det på denne tiden et bolighus for fyrvokteren, et lite fjøs som kunne romme noen få dyr, og et naust nede i Kvitnesbukta, som Fyrvesenet hadde satt opp. Her ute skulle de være selvberget og skaffe seg kjøtt, melk, ull, fisk og potet.
Eldstebarnet døde bare fire år gammelt, og Anna fikk seks barn til. Mannen hennes døde rett etter at det sjuende barnet ble født, og den lille lønna han hadde som fyrvokter, falt bort.
Kvinnelig fyrvokter og eneforsørger
I en periode kom en annen fyrvokter til Kvitnes fyr, men etter en stund gikk Fyrvesenet med på at Anna kunne passe fyret og motta den lille lønna som fulgte med arbeidet. Barna ble opplært til dette arbeidet og ble dyktige fyrvoktere.
For å livberge seg hadde Anna også sauer, som om våren var på skjæra innenfor Grip (Inngripan) på beite. For å komme dit måtte hun ro i to timer over Talgsjøen og rett ut mot Grip. Det var også langt å ro for å kjøpe mat på butikken, og ofte i motstrøm. Hun bakte flatbrød, som hun rodde til Kristiansund med to ganger i uka på sommerstid. Var hun heldig, fikk hun slep av en båt.
Farefull vei
Anna fikk seg arbeid på klippfiskberga, men for å komme dit måtte hun gå fra Kvitnes til Draget. Veien består av store steiner langs Omnan og balansering på smale, glatte berghyller og langs svabergene. Sjøen var rett nedenfor stien, så et feiltrinn kunne få katastrofale følger. Når nordvesten sto på, var det ekstremt farefullt å gå på de smale, sleipe hyllene. Dette ble også skoleveien og arbeidsveien til barna.
Området rundt Kvitneset brukes ofte av klatrere. 
En livbøye kan komme godt med. 
Turstien i det krevende terrenget er heldigvis tilrettelagt.
I tillegg til å passe fyret, stelle dyra og arbeide på fiskebergene, brukte Anna hver ledig stund til karding og spinning av ull, strikking av klær og veving av matter. Hun hadde tøffe dager for å livnære seg selv og de seks barna.
Anna bodde på fyret i 28 år, og da hadde mange av ungene flyttet ut. Hun flyttet selv til Dale og kjøpte hus på Draget og fikk endelig elektrisitet og en enklere hverdag.
Dagens tursti
I dag er veien sikrere enn på den tid Anna og hennes barn gikk der. I 2015 ble turstien åpnet, etter at seniorgruppa i Kristiansund og Nordmøre turistforening var ferdig med tilrettelegge den bedre. På Kvitneset ser man ruiner og spor i landskapet etter fyrstasjonen, lykta den ble etterfulgt av og tyskernes anlegg der ute under krigen. Og historien om Anna er med oss når vi besøker dette dramatiske turområdet.
Tekst og bilder: Marianne Johnsen.