Utvær fyrstasjon

Utvær fyr ligger lengst vest i øykommunen Solund, ytterst og på nordsiden av Sognefjorden. Tidligere ble det sagt at kommunen hadde flere øyer enn innbyggere, og det var den gang kommunen hadde over 1000 innbyggere. Nå har en jevn fraflytning sørget for at innbyggertallet er under 800 mennesker, så forholdet mellom øyer og mennesker er enda bedre i favør av øyene. Når beliggenheten er ytterst mot storhavet, er det ikke overraskende at fisket både var og er den viktigste næringsveien for folket på øyene i Solund. Fiskerne her har vært flinke til å tilpasse seg skiftende forhold. Fisket rundt øyene har vært og er viktig, men historien forteller også at tidlig på 1900-tallet drev de makrelldorging langt til havs. Både størjefangst og småhvalfangst langs kysten og selfangst i Nordishavet har også vært viktig for Solund-fiskerne. På 1800-tallet ble det tørket mye klippfisk på fjellene i Solund, det holdt man faktisk på med helt til rundt 1930. Fisket med landnot etter sild har også vært svært omfattende i perioder, og gitt store inntekter til mange innbyggere i kommunen. I Solund har det også vært et betydelig hummerfiske. Østersproduksjon, skjellsanking og sjølaksfiske har også vært drevet av mange i perioder. Eksport av levende fisk med brønnbåt, for eksempel til Bergen, må også nevnes. I den senere tid har også taretråling blitt viktig. Fra 1960-tallet begynte også oppdrettsnæringen sine første forsøk i kommunen, og dette har utviklet seg til en stor næring. Nærheten til kysten og mange sund med god vanngjennomstrømning har gjort det mulig å opprette mange oppdrettsanlegg og gjort Solund til en viktig oppdrettskommune.

Viktig ledfyr
Blant de mest kjente utgangspunktene for fiskerne var lenge Utvær, lengst vest i kommunen. Som navnet antyder er det et samlingspunkt for fiskere som ventet på skapelige forhold for å legge ut på havet. På 1600-tallet var Utvær ansett som ett av de viktigste fiskeværene på Vestlandskysten. Stedets historie er imidlertid atskillig lengre. Ifølge sagnet var dette et sted hvor vikingene slipte sverdene sine før de dro vestover, og allerede på 12-1300-tallet ble det bygd et kapell på Utvær. Det var viet til St. Clemens, de sjøfarendes egen skytshelgen. At det ble etablert en liten gravplass ved kapellet forteller også sitt. På 1800-tallet var det et rikt sildefiske rundt øyene, og 2-300 mennesker bodde i det vesle øysamfunnet. Det skulle allikevel bli 15. september 1900 før det første fyrlyset ble tent på Utvær.

Det var til gjengjeld fra et 1. ordens fyrapparat som satt i toppen av et høyt støpejernstårn, som skulle fungere som ledfyr. Fyrstasjonen bestod også av en stor bolig med to leiligheter for fyrvoktere
og fyrassistenten med sine familier. I tillegg hadde huset en hybel for fyrassistenten, som var enslig og bare hadde seks måneders årlig tjeneste. For øvrig hørte uthus og naust til stasjonen.

Under den annen verdenskrig var Solund blant annet et viktig utgangspunkt for mange nordmenn som ville flykte vestover, og den norske marinen fraktet mange våpenlaster til motstandsbevegelsen via øyer i kommunen. Fyret klarte seg ganske bra helt til våren 1945. Da ble støpejernstårnet sterkt skadet ved flyangrep, og en vesentlig del av fyrstasjonen forøvrig brant ned.

Gjenoppbyggingen av fyrstasjonen foregikk fra 1948 og utover. Tårnet ble ikke like høyt og elegant som tidligere, men fremstår allikevel i dag som et imponerende stykke ingeniørkunst. I lyktehuset ble det satt inn et 3. ordens lynblinkapparat. Det ble også bygget ny fyrvokterbolig og kombinert uthus og bolig for assistenten. Et maskinhus rommet reserveaggregat, men hovedforsyningen av strøm kom via kabel fra fastlandet. I tillegg ble det etter hvert bygget et radiofyr og et bifyr på stasjonen.

Fraflytting og ny bruk
Slutten på det gode sildefisket og den gradvise omleggingen av fisket betydde etter hvert kroken på døra for fast bosetting på Utvær, i 1958 var det bare to familier igjen. Da de flyttet, var det folketomt på Utvær, bortsett fra fyrbetjeningen. Den var på plass til 2004. Husene på plassen blir heldigvis tatt godt vare på som hytter, og turister kan få tak over hodet i den gamle skolestua. Dessuten ble «Vener av Utvær» startet i 2010 og jobber blant annet med å vedlikeholde fyret og tilby omvisning. Sommerstid er det i perioder en vertskapsfamilie på fyret som tar i mot dagsgjester. I tillegg til det vestligste fyret kan Utvær også by på det vestligste punktet på fastlands-Norge med holmer og skjær. Det er Holmebåen, vest for Utvær – 4° 29’57,0166” østlig lengde.

Har du båt over en viss størrelse eller er en dyktig padler, er det ikke så vanskelig å komme seg til Utvær, men det er kanskje lurere å satse på skyssbåten. Den har lokalkjent fører som kjenner det krevende farvannet både i storm og stille vær.

50 kroner
Fra 2017 kan du finne flere norske fyr på en ny serie av pengesedlene. Utvær fyrstasjon har fått æren av å pryde 50-lappen.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Redigert 2021, EC.

: Om sommeren går det skyssbåt til Utvær. Foto: Per Roger Lauritzen.

: Tårnet på Utvær fyrstasjon rager 31 meter over bakken. Foto: Riksantikvaren.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark