Fyrstasjonen som ble opprettet i 1881 var stor, men kyst- og innseilingsfyret på Ytterøyane kunne blitt enda større. Fyrkommisjonen foreslo allerede i 1851 at det skulle bygges en fyrstasjon på en øy i havet utenfor Kinn. For ikke å forveksle den med andre fyr skulle det bygges to fyrtårn. Planene ble midlertid skrinlagt, og da de ble hentet frem igjen nesten 30 år senere hadde den tekniske utviklingen gjort at to fyrtårn ikke lenger var nødvendig. Støpejernstårnet som ble satt opp, var til gjengjeld av det store slaget, 31 meter høyt. Det ble plassert på en åttekantet betongsokkel, og linsa av 1. orden kom derfor nesten 60 meter over havflata. I tillegg ble det bygget en stor fyrvokterbolig med plass til to familier og en mindre leilighet for reserveassistenten, som bare var ansatt seks måneder i året. To uthus, smie og et stort naust var også en del av byggeprosjektet. Et stort landingskar i betong kom også etter hvert på plass i havna.
Ytterøyane fyrstasjon fikk nærkontakt med krigshandlingene under både den første og den andre verdenskrigen. Under den første berget mannskapet fra ei torpedert skute seg i land her og fikk hjelp av fyrfolka. Under den andre verdskrigen ble fyret besatt av tyske soldater. De la ut landminer og satte opp kanoner. Et par ganger ble det skuddveksling mot allierte fly som passerte. En av gangene snudde ett av flyene og beskjøt fyrstasjonen med mitraljøsene sine. En tysk soldat ble drept og flere såra, og linsa i fyrtårnet ble delvis knust. Kulehull i fyrtårnet fra episoden kan man fremdeles se.
Etter krigen, i 1950, fikk fyret elektrisitet fra aggregater, og det ble bygget et maskinhus. For øvrig fortsatte det som familiestasjon til 1963. Som tørnstasjon fortsatte Ytterøyane fyr i vel 40 år til før det ble avbemannet. Fyrstasjonen er fremdeles operativ, men husene har stått ubrukt i mange år. Fra flere hold har det derfor blitt tatt initiativ til å få leie av Kystverket, men tidligere har ikke etaten prioritert nødvendig istandsetting. I 2021 er det endelig satt av ressurser, og fyrboligen og lyktehuset skal renoveres.
Øya fyrstasjonen ligger på har både rik flora og et spennende fugleliv. Den er dermed vernet som naturreservat og har klare begrensninger på ferdselen store deler av året. Det ser imidlertid ut til at det blir mulig å få en viss dispensasjon til ferdsel langs stien opp til fyret. Derfor er det nå et visst håp om at flere enn Kystverkets ansatte i fremtiden kan oppleve den imponerende utsikten fra galleriet øverst i tårnet. Derfra kan man se horisonten rundt fra storhavet i vest til Jostedalsbreen i øst og Stadlandet i nord til Alden i sør.
Kystverket har gjennomført rehabiliteringsarbeider på fyrstasjonen i 2023 og 2024. Lokale krefter arbeider for å tilrettelegge fyrstasjonen for ny bruk.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019
Oppdatert august 2024, NFF
Redigert 2021, EC.