Norges første kvinnelige fyrforvalter, Majorie Lawrie, og styrte tvillingfyrene Markøy og Lindesnes med en fasthånd. Pianisten Sara Aimée Smiseth hedrer sin formor med konsert på Lindesnes på kvinnedagen. Foto: Privat

I 22 år var den en kvinne – Majorie Lawrie  (Chrystie) – som styrte tvillingfyrene Markøy og Lindesnes med en fast hånd.  I dag, på den internasjonale kvinnedagen, er en av hennes etterkommere, Sara Aimée Smiseth, tilbake på Lindesnes med forestillingen «Formødre».

– Det er stor stas for meg å få spille på Lindesnes fyr igjen – og få fortelle historien om blant annet Marjorie Lawrie,  tvillingfyrene Markøy og Lindesnes eneste kvinnelige fyrforvalter, sier Sara Aimée Smiseth.

Tilbake til røttene. Sara Aimée Smiseth oppsøkte hjemstedet til sin formor Majorie Lawrie for å finne ut mer om bakgrunnen til Norges første fyrforvalter, Majorie Lawrie. Foto: Privat

Sara Aimée Smiseth er fra Haugerud i Groruddalen i Oslo og hun er utdannet pianist og musikkviter. Hennes kombinasjon av levende fortellerkunst og virtuost klaverspill gir publikum en helt unik lytteropplevelse, og hun turnerer jevnlig med sine konsertforestillinger i inn-og utland.

Smiseths forestilling «Formødre» starter er en historisk vandring i hennes egen sleksthistorie tilbake til med Alison Hamilton, født i 1665, og slutter med mormoren, Anne Lise Ziesler, som gikk bort for ni år siden. Gjennom 350 års slektshistorie med sine kvinnelige formødre i fokus trekker Smiseth også frem komponister som levde på den samme tiden som disse kvinnene, for å gi musikk som kan si noe om tiden og samfunnet personene levde i.

Fra Moss til Markøy og Lindesnes

– I forarbeidet til forestillingen har jeg blant annet vært i Skottland og besøkt min formor Marjorie Lawries hjemsted. For en utrolig reise hun hadde, fra den skotske landsbygda til Moss i 1734. Da var hun bare 21 år gammel og kom til en fremmed by i et fremmed land. I Moss ble mor til to små barn hennes mann – Andreas Chrystie – hadde fra første ekteskap.

Sara Aimée Smiseth skuer utover havet der Nordsjøen møter Skagerrak. Tvillingfyrene Markøy og Lindesnes var var viktig for tryggseilas fra 1725. I det fjerne ser man Markøy fyr. Foto: Privat

Men, livet til Marjorie Lawrie forandret seg fullstendig da hennes mann plutselig gikk konkurs, og døde.

–  Som kvinne var hun ikke myndig, og da hun skulle kjøpe eget hus måtte hun ha svigersønnens signatur. Men i sin avdøde mannens papirer fant hun et kongelig privilegium – retten til å drifte fyrene Lindesnes og Markøy. Det overrasket mange at en kvinne kunne drive en så ”maskulin” virksomhet som drift av de to fyrstasjonene Markøy og Lindesnes, men loven var slik at døde en mann med et kongelig privilegium, overtok ektefellen automatisk dette, forteller pianisten.

Kullblussfyret på Markøy var sammen med sin tvilling på Lindesnes, de første fyrstasjonene i Norge som ble styrt av en kvinne – Majorie Lawrie. Tegning: Fyrvesenets arkiv

På den måten hadde det seg at Marjorie Lawrie endte som eneste kvinnelige forpakter for tvillingfyrene på Norges sydspiss. Dette var før staten overtok ansvaret for fyrdriften.

– Det var hennes ansvar å bestille kull og andre forsyninger, og sørge for at fyroppasserne, kullførerne, oppsynsmennene og losene gjorde jobben sin, fortsetter hun.

Fyrfamilie

– Historien om det var en kvinne som styrte to av Norges viktigste fyr er dessverre blitt underspilt. Det er utrolig å tenke på at det i 22 år var skotskfødte Marjorie Lawrie som var ansvarlig for trygg led forbi Norges sydligste fastlandspunkt, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.

En av Majories Lawries døtre som het det samme som sin mor, ble gift sakfører Andreas Mølbach i Kristiansand. Han overtok forvalteransvaret i

1782 da fyrdriften ble overtatt av Staten. Sagnet sier at han etter å ha mistet et bein, hinket rundt på fyret med et trebein. Under en storm i 1784 ble Andreas Mølbach tatt av havet. Han ble aldri funnet, og det sies at Mølback med trebeinet siden den gang har gått igjen på Lindesnes.

Fremtredende barnebarn

Fyrenken er stammor til en stor etterslekt og to av hennes barnebarn var søsknene Camilla Collet og dikteren Henrik Wergeland. Collett var 1800-tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter.

Camilla Collett – søster til dikteren Henrik Wergeland og barnebarn til Majorie Lawrie – var en forkjemper for kvinners rettigheter. Maleri: Johan Gørbitz

– Camilla Collett kjempet offentlig for kvinners frigjøring lenge før det fantes en organisert kvinnebevegelse i Norge. Det er verdt å minne om at Camilla Collett kjempet for respekt og likeverd for norske kvinner og hun ble en inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen, sier Henriette Marie Skjæveland.