Julen på Torungen kunne værte tøff på grunn av uvær, men etter storm kommer stille. Andreas Mørland Karlsen med sauene på en fyrstasjon i vinterskrud. Foto: Knut Mørland

Julen kunne være tøff og uforutsigbar i de tider da det bodde folk på fyrene langs hele kysten. Ofte var det slik at værgudene sørget for at det hverken var hygge eller julefred ytterst i havgapet.

– Det er nok vanskelig for mange i dag å kunne forstille seg hvordan livet på en fyrstasjon artet seg. Før avbemanningen var det et yrende liv i de så samfunnene som hver enkelt fyrstasjon var. Enkelte steder var bodde det flere familier sammen, andre steder var det kun en familie som bodde. I mørketiden var det viktig at lyset fra lykta viste trygg lei – uavhengig av julehøytiden, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.

Hvordan var det så å feire julen på et fyr? Takket være fortellingene til de som bodde på de ytterste utpostene, så vet vi litt om hvordan det artet seg.

Juletre

For mange bød det på store utfordringer å skaffe et passende juletre til fyrboligen. Hverken gran eller furu var det flust av på de blankskurte holmer og skjær der fyret var plassert. Var det godvær – så kunne man få treet med postbåten, men det var ikke sjelden at været satte en stopper for ilandstigning.

Karen Mikalia Gundersen feiret ofte jul på Lille Torungen. I et intervju forteller om dramatiske julefeiringer på den gang fyret var aktivt og i drift. Faksimile: Agderposten

Et år var været så ille at sjørokket sto over bygningene på Lille Torungen fyr og pisket mot vindusrutene. Så kraftig var uværet at juleforberedelsene måtte settes på vent. Karen Mikalia Gundersen (1885-1979) var datter av midlertidig fyrvokter Jens Jahnsen.

– Stormkast reiste sjøen til meterhøye bølger som knustes mot svaberget til 20 – 30 meter høye vannsøyler, fortalte hun i et intervju med Agderposten i 1964 – gjengitt i årboka til Hisøy historielag.

Hun forteller at de manglet juletre – noe som satte fantasien i gang hos barna. De kledde på seg godt og krøp bortetter holmen og fikk etter mye strev samlet inn noen eierkvister. Dette tok de med tilbake til fyret og satt i gang med å lage et juletre av kvistene.

Det var ikke ofte det var hvit jul på Torungen fyr, men når snøen kom fikk barn frem ski og kjelke. Foto: Hisøy historielag

– Vi bandt kvistene fast til en stolrygg og pyntet med noen lysstumper og det vi ellers fant. Så ble det ordentlig julaften den gangen også. Vi gikk rundt juletreet og far leste fra sin prekenbok, fortalte Karen Mikalia Gundersen til avisen.

Julefeiring hos fyrvokter Jensen med familie på Torungen. Foto: Hisøy Historielag

En annen jul så var været så ille at hun ikke kom seg fra fastlandet og ut til Lille Torungen. Istedenfor måtte hun feire julaften hos bekjente. Dagen – første juledag – hadde vinden løyet slik at hun kom seg ut til sine kjære. – Der ute hadde de hatt det enda verre for stormen hadde rast i mange dager, og selveste julaften kom uten at de hadde mat i huset, fortalte hun. Først i romjula kom fyrfolket seg til byen for å få proviantert.

Hygge

Det var ikke alltid dårlig vær i jula. – Vi små gledet oss særlig til de store høytidene. Til jul ble juletreet pyntet i bestestua på fyret. Dette ble gjort noen fager før jul, og da ble stua stengt for oss barn. Men, da julaften kom fikk vi komme inn i bestestua, Juletreet ble tent med levende lys. Vi fikk noe godt å spise, og vi koste oss selv om huset var lite. Vi var mange søsken og plassen ble trang. Gaver hadde vi pakket inn selv. Noen hadde vi laget, andre hadde vi kjøpt i byen lenge før julestria kom, forteller søstrene Øfrid Andersen og Sofie Helene Knutsen om sin barndomsjulfeiringer på Sandvigen fyr.

Søstrene Øfrid Andersen og Sofie Helene Knutsen har gode minner om sine barndomsjulfeiringer på Sandvigen fyr. Fotoi: Hisøy Historierlag

Strømløst

Fyrmester Bjørn Strand har tjenstegjort på en rekke fyr. Han forteller at livet som fyrmester  bø på mange utfordringer som julen 1999 da han var alene på vakt på Lyngør fyr og strømmen forsvant lillejulaften. – Det ble en annerledes, annerledes jul, for å si det sånn. Strømmen kom først tilbake 29. desember, forteller han.

Fyrmester Strand opplevde å tilbringe julen alene på et strømløst Lyngør fyr. Foto: Norsk Fyrforening