Kjeungskjær fyr – viktig for kystkulturen på Ørlandet
Det er kjente og kjære fyr langs hele norskekysten, men Trøndelag kan skilte med et av de mest spektakulære.
Da Fyrdirektoratet skulle sikre leden utenfor Ørlandet, ønsket de å bygge en fyrstasjon på vesle Kjeungskjær, selv om skjæret blir overflødd ved høyvann. I 1879 bevilget Stortinget 44 000 kroner til arbeidet, og fyrlyset ble tent året etter. Det åttekantede betongtårnet har fire etasjer, og både formen og beliggenheten gjør fyret til et spektakulært syn.
Lokal identitet
Fra Neset i Ørland kommune ser man rett ut mot Kjeungskjær fyr.
– Det er stor kontrast mellom det flate Ørlandet og fyret som rager der ute, forteller Oddbjørn Ingebrigtsen.
Han er en av foredragsholderne på seminaret «Fyrhistorien i Trøndelag og på Kjeungskjær», som arrangeres av Norsk Fyrhistorisk Forening, Kjeungen kystlag og Kystverkmusea lørdag 18. september.
– Fyret er like mye i vår bevissthet som fjell, fjord og hav, for det er like stabilt som naturen. Uten fyret ville én vegg falt ut av helheten vi lever i her ute. Det handler om identitet og tilhørighet.
Ingebrigtsen vokste opp i Sjøgata på Uthaug og har et nært forhold til kystkulturen på Ørlandet.
Tar imot gjester
Per Roger Lauritzen, som er nestleder i Norsk Fyrhistorisk Forening, har skrevet flere bøker om kystkultur og fyrstasjoner og trekker frem Kjeungskjær som et unikt besøksfyr.
– Kystverket og frivillige i Kjeungen Kystlag sørger for at fyrstasjonen tas godt vare på både utvendig og innvendig, og neste år er det planlagt større vedlikeholdsarbeid. Dagens besøkende får derfor et godt inntrykk av både fyrets funksjon for sjøtrafikken, og hvordan det må ha vært å bo på en slik plass. Kystlaget har overnattingsplass for rundt 20 mennesker ute på fyret.
Det er 120 besøksfyr i Norge, og rundt åtti av dem tilbyr overnatting. Man kan lese om alle norske fyr her på fyr.no.
Viser trygg led
Kjeungskjær fyr har lyskarakteren Oc WRG 6s. Det betyr at fyret lyser i fem sekunder før det kommer en mørkeperiode på ett sekund. Fyrlyset er inndelt i sektorer med hvit (W), rød (R) og grønn (G) farge, hvor rødt og grønt markerer urent farvann.
– Leden som går utenfor Ørlandet her, er stort sett ganske oversiktlig, bortsett fra farvannet ved de lave Kjeungan, hvor det er lett å kjøre på land, forteller Per Roger Lauritzen.
Oddbjørn Ingebrigtsen ser verdien av fyrlyset utover det rent navigasjonstekniske.
– Når det er lys i fyret, ser du sektorene fra land. Fyret slipper deg ikke når det er mørkt, det er alltid til stede. Nærmest som en personlighet, avslutter han.
Seminar og fyrbesøk
Lørdag 18. september inviterer Norsk Fyrhistorisk Forening, Kjeungen Kystlag og Kystverkmusea til faglig påfyll og omvisninger på Uthaug og Kjeungskjær.