Krigshelten Kåre Iversen ble hedret under årets Villadag på Villa Fyr i Flatanger. Flere hundre hadde funnet veien ut til det nedlagte kullblussfyret for å ta del i markeringene.

Et av høydepunktene under årets Villadag var da Kåre Iversens datter, Joyce Peace og sjef HV-12 207, kaptein Håvard Davidsen, avduket minnesmerket over motstandsmannen Kåre Iversen (1918-2001) som var fra øya Villa.

Sjef HV-12 207, kaptein Håvard Davidsen og Joyce Peace avduker minnesplaketten over motstandsmannen Kåre Iversen på Villa fyr. Foto: Marianne Johnsen

Iversen tok losbåten «Villa» uten å spørre faren og dro til Shetland i 1941, hvor han ble utdannet soldat. Etter utdanning i kompani Linge, sluttet han seg til Shetlandsgjengen. I løpet den andre verdenskrig hadde Kåre Iversen 50 turer over Nordsjøen, og han var et sentralt medlem i Shetlandsgjengen.

Selvbiografi

Iversen har fortalt om flukten fra Norge til Shetland, treningen i kompani Linge, og hans mange farefulle turer over Nordsjøen i selvbiografien «Mannen på Shetlandsbussen».

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås og Kåre Iversens datter, Joyce Peace, studerer et kunstverk av Villa fyr. Foto: Marianne Johnsen

Oppdragene gikk til ulike steder langs norskekysten, fra Hordaland til Lofoten. I biografien deler Iversen om hendelser fra livet som medlem i kompaniet. Her får leserne innblikk i hverdagslivet på Shetland, samt de mer dramatiske sidene ved Nordsjøtrafikken med landsetting av agenter og henting av flyktninger. I fjor høst ble boka oversatt til norsk og gitt ut av Flatanger historielag.

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås delte ut en av Flatanger kommunes to kulturpriser til Morten Kristiansen under Villadagen. Den andre mottageren er Bodil Strøm Lindseth som fikk sin kulturpris i juni.

Fyrhistorie

Etter den høytidelige avdukingen holdt historielagsleder Reidar Lindseth foredrag om historien til Villa fyr. Arbeidet med å bygge fyret startet i 1838 og ble fullført året etter. Fyret er sekskantet og bygd av granittstein, kleberstein og murstein. Inne i og på toppen av fyret er det flere smi- og støpejerns-konstruksjoner.

Kullblussfyret på Villa ble tent første gang i 1839. Foto: Marianne Johnsen

Den daværende lederen av fyrvesenet, Claudius Schive, ville ha en «gammel og velprøvd» metode på et så avsides sted som på Villa. Derfor ble fyret bygd som et kullblussfyr. En levende flamme i fyrets øverste etasje var synlig 18 nautiske mil ut i havet. Det var selve kullet som brant, som i en esse, med trekk-kanaler fra nederste del av bygningen. Trekkåpningene ses også i dag på alle 6 sider. Flammen skulle være ca. en meter høy og skulle brenne fra 1. september til 25. april. Det gikk med 400-500 tønner kull og noe ved hvert år.

Villa fyr ligger vakkert til ut mot Folda. Foto: Marianne Johnsen

Etter 20 år var det slutt på kullfyring og Villa fyr ble ombygd for å bruke olje. Det ble laget en ny topp og installert en 2. ordens linse og speil. Villa Fyr er dermed trolig et de siste fyr i verden som ble bygd som kullblussfyr, og av de siste som hadde en levende kullflamme. Fyret var i drift til 25. april 1890. Flere nye fyr i området hadde gjort Villa fyr overflødig. Fyret som er fredet, forfalt og i 1976 ble det dannet en venneforening for Villa fyr. Venneforeningen har gjort en formidabel innsats for å sette fyret i stand.

Tidligere styremedlem i Norsk Fyrforening, Marianne Johnsen og Wenche Hoel fra Hestskjærets Venner deltok som frivillige under årets Villadag.

– Årets Villadag ble en magisk opplevelse med vakkert vær og mange mennesker. Det hele ble avsluttet med Villa-pub i et fullsatt naust med livemusikk ved Jens Martin Olsen, forteller tidligere styremedlem Marianne Johnsen i Norsk Fyrforening,