Fyr og kystkultur har en helt særegen tiltrekningskraft på Veronica Skotnes. I tre år har hun seilt alene langs Finnmark-kystens ytterkant. En seilas i storm og stille, men med mange fantastiske menneskemøter.

Den tre år lange seilasen mellom øyene fra øst til vest har Veronica Skotnes samlet mellom to permer i boken «Det jeg leste i bølgene».
– Dette er en bok helt utenom det vanlige. Poetiske tekster om havet og havfolket på øynene lengst mot nord. Varme menneskemøter, med ærlige tekster. Alle som er opptatt av kysten og kystkultur bør få med seg denne boken, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.

Mistet jobben

For fire år siden kjøpte Veronica Skotnes en seilbåt bygget på 1980-tallet. Kjøpet var et resultat av corona-pandemien, da hun mistet både jobb og leilighet.

Veronica Skotnes har notert alle sine opplevelser om bord på seilbåten. Foto: Veronica Skotnes
– Hva nå, spurte jeg meg selv. Jeg kjøper meg egen seilbåt som jeg kan bo i. Ikke hadde jeg jobb og ikke hadde jeg leilighet – så jeg hadde ikke noe tape, forteller Veronica Skotnes.
Erfaring fra hav og sjø hadde Veronica fra før. Allerede som 15-åring fikk hun hyre på seilskip i Nordsjøen – så havseilas var ikke fremmed for henne.

Ingen ensomhet
Nå har hun bodd alene i seilbåten og seilt mellom øyene langs Finnmarks-kysten. – Ofte er det været og havet som har ført meg til ly i naturlige havner uten mennesker. På de mest øde stedene med høy himmel og frådende sjø, gikk det opp for meg at jeg ikke følte på ensomhet. Det er en egen lykkefølelses å være der ute. Det er lite man faktisk trenger for å være lykkelig, sier Veronica Skotnes.

Overalt er hun stort sett blitt møtt med gjestfrihet. Noen steder har man blitt overrasket over at den fremmende seilbåten på vei inn i havna kun har en ung skipper om bord. – De er så hyggelig alle jeg har møtt. Dette er mennesker som jobber hardt for å få lov til å bo der ute ytterst mot havet. De stritter mot sentraliseringskreftene, været og alt annet som gjøres for å stikker kjepper i hjulene for fortsatt bosetting. Stadig blir jeg slått hvor dypt tradisjonen med å bo der ligger i folket.

Dragning mot nord

– Det er tydelig at forfatteren har en dragning mot fyrene der lengst mot nord, sier Skjæveland som har lest «Det jeg leste i bølgene». Hun berømmer også forfatterens tegninger som ledsager teksten.

Skotnes innrømmer at det er noe helt magisk med fyr og lyset de sender ut i det dypeste mørket. Lyset gir håp, fortsetter Veronica Skotnes. I et av bokens kapitler forteller hun om oppholdet på Fruholmen fyr ved Ingøy.

Bok lansert
Nylig var hun i Oslo for å lansere boken, men er nå tilbake om bord på seilbåten i Finnmark. Nye planer skal legges – for Veronica Skotnes har mye ugjort.
– Det er for tidlig å si hvilke planer jeg har, men det blir noe spennende, sier hun.

Veronica Skotnes har skrevet en vakker og poetisk bok om det å seile på Finnmarkskysten. Foto: Veronica Skotnes