Tettere fyrsamarbeid i Danmark
Representanter for seks fyr på den danske vestkysten var nylig samlet på Hirtshals fyr for å se på mulighetene for et nærmere og tettere samarbeid. Hvorvidt møtet blir en forløper til en nasjonal fyrforening i Danmark er for tidlig å si.
– For fem år siden møttes flere av fyrene på vest-Jylland for å se nærmere på hvordan vi kunne ha ett tettere samarbeid, men av ulike årsaker – blant annet pandemien – så kom vi ikke videre. Derfor tok vi i Støtteforeningen Hirtshals Fyr nå et nytt initiativ for å samle fyrene på vestkysten til et møte hos oss. Folk var engasjerte og interessert i et nærmere samarbeid. Møtet var vellykket i den forstand at vi er enige om å samles igjen i november om et år, sier styreleder Peter Jensen i Støtteforeningen Hirtshals Fyr.
Det var engasjerte danske fyrentusiaster som drøftet mulighetene for et tettere samarbeid. Peter Jensen til venstre. Foto: Niels Skipper, Nordsøposten
Fem av de vest-jyske fyrene deltok på Hirtshals-møtet. – Våre fyr har mange likhetspunkter, men det er også områder det det er stor forskjell mellom det enkelte fyr. Det kan være måten man drifter fyret på og så er det forskjellige eierformer på fyrene, fortsetter Peter Jensen.
Ingen nasjonal fyrforening
I motsetning til nabolandene så har ikke Danmark en nasjonal fyrforening – noe Jensen tror skyldes at den danske stat solgte unna fyrene i 2011. – I Norge så har Norsk Fyrforening etter det jeg forstår et godt samarbeid med Kystverket. Ved regjeringsskiftet i 2011 besluttet den danske regjeringen å legge ned Farvandsvæsenet – som tilsvarte deres Kystverket. Før nedleggelsen ble de fleste danske fyr solgt til private og stiftelser. Salgene fant sted fordi man ønsket å spare penger, forteller Jensen.
Danske kystmyndigheter har kun ansvar for fyrlinsa etter salget av Hirtshals fyr. Foto: Norsk Fyrforening
De første danske fyrene som ble solgt – ble omgjort til privatboliger uten at allmennheten fikk tilgang. Mange ble som følge av dette bekymret for allmenhetens mulighet til å besøke fyrene, hvis de skulle havne på private hender – noe som skapte et engasjement lokalt for å ta vare på fyrene for allmennheten. Både i Bovbjerg og Hirtshals engasjerte folk seg mot salg og kommunene kom inn som mellomledd for å sikre fyrene fremtid.
Dugnad og frivillig innsats
– Begge steder satt frivillige gang med å samle inn penger – og man lykkes med å skaffe tre millioner danske kroner som var prisen Folketinget hadde satt på Hirtshals fyr. Kommunen kjøpte fyret, men eide det i kun to minutter. Deretter ble nøkkelen til fyret overrakt ved en seremoni i fyrgården, fra kommune til Hirtshals Fyrfond, legger Peter Jensen til.
Kafédriften – som her fra Hirtshals fyr – bidrar til inntekter, slik at danske fyr kan driftes og vedlikeholdes. Foto: Niels Skipper, Nordsøposten
Salget av Hirtshals fyr medførte at man ikke lenger hadde særlig kontakt med myndighetene – utover at Søfartsstyrelsen har en tinglyst adgangsrett og vedlikeholdsplikt fra balkongen og opp til fyrlinsen. – En så god avtale har man langt fra ved de andre solgte fyrene, sier styrelederen.
Ildsjeler
Stiftelsen Hirtshals fyr har kun utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av fyrstasjonen – utgifter som dekkes ved frivillig dugnadsinnsats, inngangspenger for å besøke selve fyrtårnet og salget i fyrets kafé. Fyret holder åpnet i skolenes påske-, sommer- og høstferie – samt på helligdager. – Alt drives på dugnad av frivillige ildsjeler. Vår fordel er at vi ikke har utgifter til lønnet personale, sier Peter Jensen.
Driftsformen varierer i Danmark som ved norske fyr. Ved enkelte fyr har man en miks av ansatte og frivillige ildsjeler. Noen danske fyr driftes av kommunen eller et museum med store lønnsutgifter . Utgifter som kommer på toppen av de store vedlikeholdsoppgaver det er ved å drifte danske fyrtårn.
Seminar på Lindesnes
Peter Jensen deltok nylig på Norsk Fyrforening og Kystverkmuseas fyrhistoriske seminar på Lindesnes fyr. Under møtet med sine danske kolleger orienterte Jensen om besøket og han fortalte også om hvordan man i Norge, Sverige og Finland driver fyr, og at man har nasjonale fyrforeninger som samler det enkelte lands fyrstasjoner.
Norsk Fyrforening og Kystverkmuseas fyrhistoriske seminar på Lindesnes Fyr tidligere i høst, var et tema under møtet mellom danske fyr. Foto: Henriette Marie Skjæveland, Norsk Fyrforening
Under møtet de fem fyrene spørsmålet om en nasjonal fyrforening – tilsvarende Norsk Fyrforening. – Jeg tror kimen til et langt større samarbeid fyrene seg imellom er lagt etter møtet hos oss. For eksempel så kan to eller flere fyr samarbeide om automatisering av billetter og adgangskontroll. Vi ble enige om å møtes på nytt i november 2024 – så jeg er sikker på at et fyrsamarbeid på vestkysten er på trappene. Hvorvidt vi får en nasjonal forening er det altfor tidlig å kunne si, men jeg har tro på en frivillig støtteforening blant fyrene på Vest-Jylland som Lodbjerg, Bovbjerg, Hanstholm og Hirtshals, sier Peter Jensen.
Positivt
– Fyrsaken og gleden ved å oppleve fyr stopper ikke ved landegrensene. Vi følger med på det som skjer i Danmark og synes det er positivt at Støtteforeningen Hirtshals Fyr har tatt initiativ til et større og bedre samarbeid mellom danske fyr, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.
Utfordring
Hva er det – sett fra Hirtshals fyr – som er den største utfordringen danske fyr står over for i dag?
– Under møtet hørte vi at Skagen fyr, Lodbjerg fyr og Hanstholm fyr har utfordringer i forhold til at de er fredet. Der har Hirtshals fyr og Bovbjerg fyr en fordel ettersom de ikke er fredet. Alle fem fyr har begrensinger i forhold til utearealene med hensyn til kystbeskyttelseslinjer. For Hirtshals fyrs del så er spørsmålet om vi får lov til å gjenreise signalhuset som ble revet da tyskerne okkuperte Danmark i 1940, sier Peter Jensen.
Fredning og begrensinger i forhold til utearealene med hensyn til kystbeskyttelseslinjer er en utfordring for fyrene i Danmark. Utsikt over Skagerrak fra fyrtårnet på Hirtshals Fyr. Foto: Norsk Fyrforening