8 seilbåter stakk i mai ut fra Trondheimsfjorden for å følge i vikingenes kjølvatn til det gamle Hjaltland, i dag Shetland. I motsetning til sine forfedre kunne dagens sjøfarere nyte godt av et vel utbygd fyrnettverk undervegs – deriblant også Sumburgh Head.

Fyrstasjonen på sørspissen av Shetland, Sumburgh Head, er den eldste i denne øygruppen. Den ble opprettet i 1821. Fyrkonstruktøren var Robert Stevenson, som også tegnet, beregnet og ledet byggingen av flere andre fyr langs kysten av Storbritannia. Blant særtrekk ved dette fyret kan nevnes at det har doble vegger for å holde fukt ute. Fyret er automatisert og avbemannet. Det er mulig å bo på fyrstasjonen, som drives som selvbetjent husvære etter turisthytteprinsippet. Stasjonen er et populært tilholdssted for mennesker som vil studere fugler, hval og andre sjødyr.

 

Tåkeluren på fyret (bilde: Torstein Lenes) ble installert i 1906, og tatt ut av drift i 1987. Før tåkelurens dager skjedde tåkevarselet ved hjelp av ei tåkeklokke. Tåkeklokka var en gave fra foreldrene til kaptein Thomas Leslie, som førte skipet ”Royal Victoria”. Historien forteller at mannskapet forlot dette skipet i havet nordvest for Shetland 19. januar 1864. En av livbåtene kom etter noen dager inn til Scat Ness. Om bord var to overlevende, og seks døde besetningsmedlemmer, deriblant kapteinen. Den tåkeklokka som hans foreldre gav til fyret i ettertid, henger i dag i kirka i Dunrossness.