Storm og uvær i løpet av året har påført verdens nordligste fyrstasjon flere skader som må utbedres. På nyåret starter Kystverket arbeidet med å utbedre skadene på flere av bygningene på Fruholmen fyr.

– Vi har fått stormskade midler og har lyst ut anbudet for å reparere skadene som stormen i vinter påførte flere tak på fyrstasjonen. Jeg regner med at vi kan komme i gang på nyåret når vi har bestemt hvilken entreprenør som får oppdraget, sier senioringeniør Arnt Edmund Ofstad i Kystverket.

Arbeidene som skal gjøres omfatter omlegging av skifertak inkludert kledninger, takrenne-arbeid, maling og andre utbedringer. Fristen for å legge inn anbud er 26. november.

– Fruholmen er et viktig fyr, selv om det ikke er fredet. Vi synes det er bra at skadene blir utbedret og at Kystverket vil ta fatt på dette i løpet av kport tid, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening. 

Fyrdiriks

– Handelen med trelast fra Arkhangelsk var en viktig årsak til at Fruholmen fyr ble reist her. Det var den legendariske fyrdirektøren, Fyrdiriks, som besluttet å reise det som er verdens nordligste fyrstasjon, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.

Legendariske fyrdirekør C. F. Diriks – Fyrdiriks – er den fyrdirektøren som har fått oppført flest fyr i Norge – blant annet Fruholmen. Foto: Oslo Museum

Etter en befaring på Fruholmen skrev Fyrdiriks: «Omtrent fire mil nordvest fra Hammerfest, og omtrent like langt fra Nordkapp, ligger Fruholmen. Nordishavet velter seg like mot den, og et rått klima og hyppige stormer gjør den til et lite misunnelsesverdig oppholdssted.»

Fyrstasjonen ble bygd i perioden 1864-66. Arbeidslaget bestod av 27 mann – 13 fra Sunnmøre og fir fra Selbu. De øvrige var antagelig fra Ingøy. Tårnet som ble reist var 19 meter høyt. Med sokkel av granitt hugget på tukthuset i daværende Kristiania, støpejernsplater fra Marinens verft i Horten, lyktehus fra Nes jernverk i Holt, en førsteordens linse fra Lepaute i Frankrike og en 4-vekers fettoljebrenner, stod Fruholmen fyr godt rustet til å lyse opp leia. Lykten ble tent første gang 25. august 1866.

Fruholmen fyr på 1800-tallet. Foto: Arkivverket

Da var det gjort ferdig en relativ stor laftet fyrvokterbolig med fem rom og kjøkken samt et kvistværelse. Dessuten ble det bygget en egen laftet assistentbolig, som hadde tre værelser, kjøkken og kvistværelse. I tillegg hadde den et værelse og kjøkken til reserveassistenten. 

På fyrtomte ble det også reist et uthus med fjøs, arbeidsrom og vedboder, naust, en liten smie og et brønnhus.

Fruholmen fyr var altså bygget for at betjeningen skulle bo der med familien sin, og fungerte slik helt til 1973. 

Under andre verdenskrig var Fruholmen fyr det eneste på Finnmarkskysten som ikke ble besatt av tyske styrker. Fyret gikk allikevel ikke klar av de massive ødeleggelsene høsten 1944 da tyskerne brukte «den brente jords taktikk» mot russerne. Da kom tyske soldater til Fruholmen og satte fyr på alt som kunne brenne, og sprengte fyrtårnet i fillebiter. Husdyrene ble skutt, og betjeningen og familien deres fikk bare ta med seg det mest nødvendige da de ble satt i en båt som fraktet dem til Tromsø.

Fryholmen fyrstasjon med bifyr skal rehabiliteres etter stormskader vinteren 2024. Foto: Jostein Bygnes

Fyrvesenet klarte imidlertid på imponerende kort tid å reparere, og høsten 1948 var Fruholmen fyrstasjon gjenoppbygget. 

I 1973 ble det bygget om til tørnstasjon, med to mann på vakt på fyret og to mann på frivakt hjemme. I 1986 ble Fruholmen fyrstasjon automatisert. Med sin isolerte beliggenhet, aller lengst nord på norskekysten, fikk imidlertid Fruholmen beholde bemanningen til 2006.