Hva vet vi om fyrhistorien i Kinn?
Kinn er kommunen som har hatt flest fyrstasjoner opp gjennom tidene, hele åtte! Hva vet vi om disse utpostene og dem som jobbet og bodde der? Nå etterlyses kunnskapen som finnes i folks hukommelse og fotoalbum.
Prosjektet «Regional fyrhistorie – vår kollektive kunnskap» er et samarbeid mellom Norsk Fyrhistorisk Forening og Kystverkmusea, og det er støttet av Kulturrådet. Nå bidrar et knippe ildsjeler i Måløy og Florø til å samle stoff fra Kinn kommune: historielag, slektsforskere og aktører som driver tilbud på fyrene i dag.
– Vi forbereder en liten folkeaksjon for å få frem nye sider ved fyrhistorien her. Folks minner, bilder og tekster kan gi oss ny kunnskap. Kanskje finnes det også gjenstander som stammer fra fyrstasjonene?, spør Espen Frøysland, leder av Kystverkmusea.
– Vi er ute etter bruddstykker av den regionale fyrhistorien som sjelden beskrives i historiebøkene, sier Frøysland.
Alle kan dele stoff i Facebook-gruppen Fyrhistorisk samspill, og 19.-20. mars holdes det seminar i Kinn kommune. Da blir det busstur til fyrene Ulvesund og Kråkenes, foredrag og bacalao på Parken kulturhus og guidet båttur forbi fire fyr på strekningen Måløy-Florø. Alle interesserte er velkommen til å delta på hele eller deler av programmet.
Spennende historie
I 1656 ble landets første fyrlys tent på Lindesnes. I løpet av de 350 årene som fulgte, ble det opprettet hele 226 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Fra høyreiste kystfyr til små havnefyr, og fra familiestasjoner hvor en eller flere fyrvoktere bodde med familien sin, til bitte små fyr som så vidt rommet lykta og et vaktrom. Fyrene ble etter hvert automatisert, og den siste fyrstasjonen som hadde ordinære fyrvoktere, ble avbemannet i 2006.
Det var viktig å få på plass navigasjonsinstallasjoner på den værharde Vestlandskysten. Fra 1867 til 1906 ble det opprettet hele åtte fyr i det som nå er Kinn kommune:
Nytt liv som besøksmål
I dag kan man besøke og overnatte på fem av fyrene i Kinn kommune, og det er lokale ildsjeler som legger til rette for gjester og gjør bevaringsarbeid i samarbeid med Kystverket.
– To av fyrene her, Hendanes og Ytterøyane, ligger brakk i dag. De kunne også blitt utviklet som besøksmål, forteller Per Roger Lauritzen. Han har besøkt de fleste fyr i Norge og er nestleder i Norsk Fyrhistorisk Forening.
– Fyrbesøk er en flott ramme for å oppleve friluftsliv og kulturhistorie langs kysten. Historiene om alle som var tilknyttet fyrene, er viktige å ha med seg. Vi håper at folk i regionen vil være med på en kunnskapsdugnad hvor vi deler stoff, avslutter Lauritzen.