Historien om kvinnene på fyr over hele landet er et glemt kapitel. Forfatter Eli Johanne Ellingsve er snart klar med boka "Fyrkvinneliv". Foto: Arkivverket

Norsk fyrhistorie er preget av menn og deres virke, mens kvinnene som bodde på landets mange fyrstasjoner er oversett glemt. Forfatter Eli Johanne Ellingsve er i ferd med å hente frem de mange historiene om kvinnene som bodde sammen med mann og barn under ofte svært  vanskelige forhold ytterst i havgapet.

– Kvinnene som bodde på fyrene fortjener at deres historie blir fortalt. Jeg har i lang tid vært fasinert av hvordan det var for kvinnene å bo og leve på en fyrstasjon, og har et ønske om å fortelle hvordan det livet var. Kvinnene måtte være med sine menn som fikk jobb som fyrvokter eller fyrassistent. De levde et liv som var vel så dramatisk som sine menn – men historien deres er blitt ufortalt, forteller Eli Johanne Ellingsve.

Kvinner og barn levde under tøffe forhold på norske fyrstasjoner som på Torbjørnskjær, ytterst i Oslofjorden. Foto: Arkivverket

Hun er nå i sluttfasen med boka «Fyrkvinneliv». Manus er ferdigskrevet og hun holder på med korrekturgjennomgang. Alle opplysninger skal sjekkes – slik at de blir korrekt gjengitt i boka.

– Dette er historiene vi i Norsk Fyrforening har ventet lenge på. Eli Johanne Ellingsve har lagt ned en formidabel innsats for å få frem denne viktige delen av norsk fyrhistorie, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.

Lang tid

Ellingsve – som var styreleder i Norsk Fyrforening fra 2005 til 2012 – har i snart 20 år arbeidet med å kartlegge kvinnenes liv på norske fyrstasjoner gjennom flere hundre år. Hun har besøkt utallige arkiv, lest gamleavisklipp og brev.

Tidligere styreleder i Norsk Fyrforening, Eli Johanne Ellingsve, er snart klar med boka «Fyrkvinneliv». Foto: Einar S. Veian

– Jeg har intervjuet 25 – 30 kvinner som har vokst opp eller bodd på norske fyr. Det er mange sterke historier som disse har kunne fortelle. Liv som besto av dramatikk, dødfødsler, sykdom. Orkaner og drukninger – men det finnes også historier som er hyggelige fra livet på fyret. Vi skal huske på at kvinnene måtte jobbe hardt – ofte uten betaling. De var med sine menn, men det lå i kortene at de også måtte jobbe og ta sin del av ansvaret for at fyret var i funksjon. Dessverre så ble kvinnene tatt som en selvfølge. Ingen lønn og tunge løft, men etter hvert så fikk de lønn, sier Eli Johanne Ellingsve.

Tidsvitner

Fortsatt er det mange kvinner som har bodd på eller er oppvokst på fyr som er i live. – Dette er viktige tidsvitner. Den eldste jeg har intervjuet er 102 år og fullt oppegående. Jeg har fortsatt kontakt med henne, sier Ellingsve.

Forholdene var tøffe for kvinnene som var med sine menn på fyrstasjonene. I mange år jobbet de uten å få lønn fra Fyrvesenet. Foto: Arkivverket

«Fyrkvinneliv» er ikke Ellingsves første bokutgivelse. Hun har gitt ut bøker og hefter om fyr, men boka om kvinnenes liv på fyrene er kanskje hennes viktigste. Forfatteren har samlet inn en rekke bilder, men fortsatt så gjenstår noe arbeid med å sikre billedtilfanget – før boka er klar til utgivelse.

Pyntet i finstasen til familefotografering på Tungenes fyrstasjon i Randaberg. Foto: Arkivverket