De fleste tenker at våre fyrstasjoner ligger ytterst i skjærgården utsatt for vær og vind, men innerst i Oslofjorden ligger det tre perler av fyr som loser skipene trygt unn den siste veien inn til kai i Oslo.

– Det eldste fyret er Heggholmen. I seks generasjoner var det den samme familien som hadde ansvaret for fyrstasjonen. Det tror jeg er unikt i norsk fyrhistorie,  forteller havneinspektør Jørgen Berg-Jacobsen i Oslo Havn.

Sammen med sine kolleger i Havneoppsynet har han ansvaret for å se etter fyrene Heggholmen, Dyna og Heggholmen. De tre fyrstasjonene eies av Oslo kommune, mens Kystverket har det operative ansvaret.

Havneinspektør Jørgen Berg-Jacobsen kontrollerer at alt er som det skal på Heggholmen fyr. Foto: Norsk Fyrforening.

På sine inspeksjonsrunder sjekker Berg-Jakobsen at alt fungerer som det skal på fyrstasjonene. Trengs det reparasjoner på et av fyrene, så blir folk satt i land fra et av oppsynets skip som kontinuerlig patruljerer i havnebassenget til Norges travleste havn.

Familiefyr

På Heggholmen fyr  henger fortsatt navneskiltet til familien Iversen på døra – selv om familien flyttet fra fyret på 1950-tallet. Fyret ble automatisert i 1952 og avbemannet i 1972. Fyrstasjonen er i dag representasjonslokaler for Oslo Havn og er innredet i 1920-talls stil, slik det var da familien Iversen bodde på stasjonen.

Navneskiltet til familien Iversen som i seks generasjoner passet på Heggholmen, henger fortsatt på inngangsdøra. Foto: Norsk Fyrforening

Heggholmen fyrs historie går tilbake til 1826. Det var et stort behov for å sikre leia inn til daværende Kristiania med lys, og derfor inngikk havnevesenet en avtale med styrmann Svend Iversen om å sette inn en fyrlampe i huset hans på Heggholmen. Fyrlyset ble satt inn i et karnapp og styrmannen fikk ansvaret for å passe lyset mot betaling. – Det er vel ikke noe annet fyr i Norge som har hatt tre kvinnelige fyrvokter og som alle var fra samme familie, men det har det hatt på Heggholmen, forteller Jørgen Berg-Jacobsen.

Oslo Havn har tatt godt vare på interiøret på Heggholmen fyr. Innredningen er fra 1920-tallet da familien Iversen passet på fyret. Foto: Norsk Fyrforening

Fyrbygningen slik den står i dag, ble oppført i 1876 og bygd i sveitserstil. Det ruver stilfullt ytterst på odden, og vitner om en svunnen tid.

I et intervju med avisen Morgenposten fra 1952 forteller ekteparet Karl Alexander og Amanda Iversen om hvordan livet på fyret var på den tid.

«Vi har det deilig, især om sommeren. For to år siden fikk vi motorbåt også, slik at vi kan inspisere fyrinnretningene på Rausekken, Stangskjær, Lindøya og Bleikøya med den. Om vinteren må vi riktig nok helt inn til byen for å handle matvarer, men om sommeren er det greit, da drar vi bare over til landhandleriet på Lindøya og får det vi vil der. Et par vintre under krigen var det forresten så kaldt at isen lå helt innover til byen, vi kunne spasere til Bekkelaget og ta toget der.» 

Heggholmen fyrstasjon. Foto: Norsk Fyrforening

– Historien om familien Iversen og Heggholmen fyr er fascinerende og spennende. Norsk Fyrforening er svært takknemlige for den imøtekommenhet som Oslo Havn viser oss i forbindelse med helgens landsmøte ved å la oss holde møtet i deres hovedkontor og ved å legge til rette for ekskursjon til Heggholmen fyr søndag formiddag, sier daglig leder Henriette Marie Skjæveland.

Den første tiden Heggholmen fyrstasjon var i drift – så var det slukket mellom 15. mai og 15. juli på grunn av lyse sommernetter. Fyret var også slukket dersom fjorden frøs igjen og isen var en hindring for skipstrafikken til og fra Oslo Havn. Denne ordningen gjaldt etterhvert for de øvrige av Oslos havnefyr ble satt i drift.

Fyr med småbruk

Dyna Fyr er udødeliggjort gjennom Kari Diesens fremføring av revyvisa «Det hender så mangt på Hovedøen». Kari Diesen – Det hender så mangt på Hovedøen (1962) (youtube.com) .

Værhanen på Dyna Fyr er blitt restaurert og skal settes på plass. Foto: Norsk Fyrforening

Behovet for en bedre merking av vestre innløp til Oslo, var årsaken til at havnevesenet då seg etter et egnet sted for ytterligere en fyrstasjon i Oslos havnebasseng. Valget falt på et dyneformet skjær  utenfor Bygdø – derav navnet Dyna. Fyrbygningen ble reist i 1874 – utstyrt med fast hvitt lys og tåkeklokke. Senere i år skal fyrets 150 årsjubileum markeres.

Jubileumslogoen til Dyna Fyr.

Dyna fyrstasjon ble et av de bedre langs kysten, lite værhardt og med grei beliggenhet. Til tross for liten plass på skjæret der fyret er plassert bodde det fire fyrvokterbarn  og flere husdyr på fyrstasjonen. I dag er det vanskelig å se for seg at det husdyrhold med gris, høner, hund og katt, Hønene skal ha spankulert på hylla utenfor kjellervinduet.

Sommerstid kom fyrfolket seg til og fra med båt, mens de på vinteren gikk på isen til Bygdøy eller helt inn til Oslo sentrum. Der sies at fyrvokterbarna ble utstyrt med planke under armen hvis isen var usikker, slik at de kunne redde seg dersom de skulle gå gjennom isen.

Skip på grunn

Skipsforlis og grunnstøtinger var dessverre ikke uvanlig for fyrfolket. Ei heller på Dyna fyrstasjon. I oktober for snart 70 år siden var 10 000-tonneren «Sunny Queen» på vei ut fra Oslo og grunnstøtte på Dyna fyr . Få meter unna ble det slått bakk og roret lagt om, men for sent. Fartøyet ble stående utenfor terrassen, så nær at fyrbetjeningen nærmest kunne ta på skroget fra vinduene på fyrstasjonen.

M/S «Sunny Queen» grunnstøtte med Dyna Fyr i oktober 1955. Faksimile: Dagbladet

I 1956 ble Dyna fyr automatisert og avbemannet. I en periode ble fyrstasjonen benyttet av Oslo Froskemannsskole, og siden 1992 har fyret som fortsatt er i drift, vært benyttet til restaurant og selskapslokaler,

En grunnstøting var årsaken til at Oslos tredje havnefyr ble opprettet. Dampskipet «Norge» grunnstøtte i det urene farvannet ved Kavringen nær Oslo sentrum i 1890. Grunnstøtingen førte til et krav om bedre belysning av vestre løp inn og ut av havna.

Havnekomisjoen bestemte da at det skulle bygges tre nye fyrstasjoner – Stangskjærrabben, Kavringen og Vippetangen. I dag er det bare Kavringen fyr som eksisterer. I 1892 ble fyrlysene tent i disse fyrene.

Vippetangen fyr lyste fra 1892 til 1905. Kanskje fyret kan få sin renessanse i Oslo Havn nye plan for området. Foto: Digitalt museum

– De tre fyrene var nærmest like og svært karakteristiske i sin arkitektur. I forbindelse med Oslo Havns store planer for området rundt Vippetangen, så har vi foreslått at Vippetangen fyr blir rekonstruert slik det en gang var, sier Norsk fyrforenings daglige leder.

Tidskapsel

– På Kavringen fyr oppbevarer havnevesenet en tidskapsel. I forbindelse med 1000 års jubileet til Oslo fikk alle i Oslo anledning til å sende inn sine hilsener til fremtiden. Dette ble hilsener i form av brev, kort og diverse gjenstander som skal oppbevares i 1000 år inne i en beholder. Beholderen, eller tidskapselen som den ble døpt, er laget i et spesialmateriale. Innholdet ble gasset og sterilisert slik at det skal holde i 1000 år. Hele tidskapselen blir lagret inne i Kavringen fyr, hvert år den 15. mai kan alle bli med til Kavringen for å påse at tidskapselen er på plass, forteller havneinspektør Jørgen Berg-Jacobsen.

Oslos tidskapsel er oppbevart på Kavringen fyr og inneholder hilsen fra fortiden til fremtiden. Foto: Norsk Fyrforening

Kavringen fyr var opprinnelig drevet med gass, men i 1932 ble det elektrifisert. Opprinnelig var fyrstasjonen rød, men er i dag hvitt med rødt magebelte. På Kavringen er det en usedvanlig rik sjøfuglkoloni og skjæret er fredet som sjøfuglreservat.

Rodde fra Dyna

Selv om det er innredet et spartansk oppholdsrom på Kavringen – så var det ikke mulig å fast bemanning på fyret fra 1892, og det var ikke la fyret brenne i mange dager uten tilsyn. Derfor fikk fyrvokteren på Dyna fyr ansvaret for stell og pass av Kavringen. Det var ikke mer enn et kvarters rotur mellom de to fyrene. Vinterstid kunne det være problemer med isen, men når den først bar, kunne fyrvokteren gå trygt mellom de to fyrstasjonene.

Havneinspektør Jørgen Berg-Jacobsen har god kontroll over Oslos havneområde fra havnetilsynets M/S «Hauk». Foto: Norsk Fyrforening