Tobias Sandstøl var den siste vekteren i Valbergtårnet - som var aktiv fyrstasjon frem til 1894. Foto: Stavanger Byarkiv

Midt i Stavanger sentrum ligger Valbergtårnet fyr. Hensikten med å plassere lykta i toppen av tårnet var å lede skip trygt inn til byens havn. Frem til 1892 var fyret aktivt, og den siste vekteren som jobbet der var trolig modellen for Thorbjørn Egners «Tobias» i tårnet.

Vekterens oldebarn – Einar Sanstøl –  forteller til magasinet LO-aktuelt at oldefaren – Tobias Sandstøl – trolig ga barnebokforfatter Thorbjørn Egner (1912-1990) inspirasjon til Tobias i tåret i «Folk og røvere i Kardemomme by». Opprinnelig så ble tårnet reist på det høyeste punktet i Stavanger og med sine 26,7 meter så kan tårnet ses fra hele byen. Dagens tårn ble bygget i perioden 1849-1853. Ti år senere ble Valbergtårnet også fyrtårn.

Kostbart byggverk

– Tårnet kostet svært mye, langt mer enn budsjettert, og erstattet et tretårn fra 1658 som bare var halvparten så stort, men også var et vektertårn, forteller Einar Sanstøl til L0-Aktuelt.

Behovet for havnefyr var stort i Stavanger og derfor ble det plassert en fyrlykt i toppen av Valbergtårnet. Foto: Jan-Erik Østlie, LO-aktuelt

Trolig var det vekterne som fikk oppgaven med å etterse lykta, slik at den kastet sitt lys utover sjøen i den hektiske havna. Den gamle fyrlykta på Tungenes fyr skal ha blitt plassert i toppen av Valbergtårnet. Noen år senere ble lykta byttet ut med en som ga et kraftigere lys. Lyshøyden skal ha vært 40 meter over havet.  I 1894 ble fyrstasjonen lagt ned og lykta slukket.

Den siste vekteren som jobbet i Valbergtårnet i Stavanger het Tobias Sandstøl og er sannsynligvis modellen for «Tobias i tårnet» i Kardemomme by. Det forteller oldebarnet Einar Sanstøl.

Bybrann

I dag rommer Valbergtårnet landets eneste vektermuseum som er åpent for publikum – så det er mulig å besøke dette spesielle nedlagte fyret midt inne i sentrum av oljehovedstaden.

Sanstøl forteller til LO-aktuelt at hensikten med Valbergtårnet var at vekterne skulle skue over byen og primært varsle brann. Oppsto brann på dagtid, ble det varslet med flagg – på nattetid ble lanterner brukt. Retningen hvor det brant ble markert fra det åttekanta tårnet.

Valbergtårnet ruver i Stavanger havn. Tårnet var et viktig havnefyr i den tiden det var i funksjon. Foto: Jan-Erik Østlie, LO-aktuelt

I den store bybrannen i 1860 startet det med fyr i et hus i retning mot der Oljemuseet ligger i dag. Det blåste sterkt. 110 hus brant ned, tusen mennesker ble husløse. Området Holmen, som ligger rundt Valbergtårnet, ble hardest rammet, forteller Sanstøl. Forsikringsordninger fantes, men ingen fikk igjen forsikringssummen før husene var bygd opp igjen. Storbrannen fikk konsekvenser, det ble innlagt vann i alle husene i Stavanger. Kommunen betalte for nedleggingen av rørene utenfor husene, resten måtte huseierne sjøl betale. I 1866 var det vann i hele byen, skriver LO-aktuelt.

Brann- og fyrtårn

Brannvarslingen fra Valbergtårnet var en jobb for vektere. Tre vektere var tilknyttet tårnet. To var sammen på vakt, den tredje måtte være tilgjengelig. Vaktene var 16 timer lange, hvorav de første åtte var aktive. De siste åtte var passive da den ene vekteren blant annet skulle passe på at den andre ikke sovnet.

Sanstøls oldefar, Tobias, (1856–1945), var ansatt som vekter i tårnet. Da han gikk av i 1922, og ble Valbergtårnets siste vekter, men denne historien slutter ikke med at Tobias i tårnet pensjonerte seg.

Valbergtårnets siste vekter var trolig modell for Thorbjørn Egners «Tobias i tårnet» i barneboka «Folk og røvere i Kardemomme By».

Einar Sanstøl forteller til LO-aktuelt at en dag han guidet noen turister i Valbergtårnet, kom en av dem bort til ham og sa at forfatteren Thorbjørn Egner en gang under krigen hadde besøkt Stavanger og sett Valbergtårnet med sine balkonger. Som kjent forekommer det en Tobias i tårnet i Egners kjente barnebok «Folk og røvere i Kardemomme by». – Alt tyder på at min oldefar er modellen, sier Einar Sanstøl.