Det er ikke bare nordover det er vær. Eller vestover. Det er ikke bare sommeridyll i Oslofjorden heller!

Et ordknapt notat – i en fyrvokters dagbok, forteller om vinduer og sild som ble blåst inn på Torbjørnskjær fyr. Det var i 1884 og snaut 10 år etter at fyrstasjonen sto ferdig, at vinden tok tak ytterst i fjorden. Hvor mange mennesker som bodde på fyret akkurat da vites ikke, men ettersom det var en familiestasjon var det trolig både store og små der ute.

Det er forfatter Per Roger Lauritzen som forteller om dette og litt til om Torbjørnskjær, i siste utgave av Kulturarven. Dette er magasinet til Norsk Kulturarv. Her starter de nå en ny artikkelserie, med tittelen Norskekystens katedraler.

«Skjæret» som huser fyrstasjonen er ikke stor, og den er også ekstremt værutsatt. Dette er hovedårsaken til at Kystverket ikke har fått interesenter til å drive virksomhet på fyret. Her står det dessverre ikke leietakere i kø for å ivareta stedet, og 20 år uten bruk setter spor i bygningsmassen. Det skal være planer om utbedringer av ilandstigningsmulighetene, noe som forhåpentligvis vil medføre besøkende.