Bjørnøy fyr utenfor Bodø er solgt for 6,5 millioner kroner til en privat kjøper etter en vill budkrig. Norsk Fyrforening er betenkt og bekymret over at fyrstasjoner selges til private aktører. – Det er trist at fyret er blitt solgt. Kulturminner kan gå tapt, når historiske bygninger som Bjørnøy fyr blir solgt fra det offentlige til private, sier styreleder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.

Hun frykter hva som vil skje med fyret på Bjørnøya når nye eiere tar over. I forbindelse med salget så har Kystverket opphevet tidligere klausuler på eiendommen – slik at nye eiere ikke er forpliktet til å holde bygningsmassen på fyret intakt. – Når det offentlige går til skritt å selge en fyrstasjon som Bjørnøy, så tar man samtidig bort mye av den historien som ligger i bygningene der. Det ødelegger det kulturminnet som Bjørnøy fyr representerer og det synes vi i Norsk Fyrforening er både trist og leit, legger Skjæveland til.

Styrelederen trekker frem at det første fyret på Bjørnøya kom så tidlig som i 1886, og det skal ha bodd folk på fyret fra 1890. Det ble bygget en bemannet fyrstasjon der bolighuset ble bygget stort nok til at en fyrvokter med familie skulle ha plass nok til å bo der året rundt. I tillegg ble det bygget et uthus som inneholdt vedbod, fjøs og høyloft. Bjørnøya inneholdt nok vegetasjon til at noen beitedyr kunne klare seg der selv. I 1972 ble fyret avbemannet og lyset ble erstattet av en fyrlykt på søyle.

Bodø kommune ønsket å etablere Bjørnøya som et friluftstilbud til befolkningen i kommunen og det ble bevilget penger til restaurering og tatt initiativ til at Bjørnøy fyrs venner ble stiftet i 2014. 

I foreningen var det folk som «brant for fyret», og som allerede hadde gjort en stor innsats med å sette bygninger i stand. Målet var å åpne fyret for allmennheten. I 2006 overlot Kystverket eiendommen til Miljødirektoratet og daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) åpnet fyret for friluftsfolk, ved å gjøre det om til et friluftsfyr.  Dessverre var det få som benyttet området til friluftsliv. Sommeren 2020 varslet Bodø kommune at de ikke lenger ønsket å ha ansvar for drift og tilsyn av fyrstasjonen. Kommunen har forsøkt å få flere lokale lag til å overta ansvaret for Bjørnøya – uten å lykkes. Ingen ville ta ansvar for fyret i Bodø-skjærgården. Kommunen så derfor ingen annen utvei enn å oppfordre Miljødirektoratet til å avsikre det statlige friluftsområdet. Kystverket ønsket ikke å benytte sin forkjøpsrett og dermed ble fyret lagt ut for salg.  

Etterslep

– Kystverket og Staten har etterlatt Bjørnøya og andre norske fyrstasjoner med et vedlikeholdsetterslep som er skyhøyt. Frivillige over hele landet jobber daglig for å skaffe penger for å kunne vedlikeholde bygningene på de mange fyrstasjonene som forfaller. De midler som Kystverket har til rådighet, strekker ikke til. Det er et vedlikeholdsetterslep på norske fyr på flere hundre millioner kroner, sier Henriette Marie Skjæveland.

Selv om hun er imot privatiseringen av kulturminner, synes hun det er bra om de private aktørene åpner områdene for offentligheten. -Jeg  er imidlertid skeptisk til hva som skjer med fyrene i fremtiden. Hva når de privatiserte fyrene arves av barn og barnebarn? Da har vi ingen garanti for at det fortsatt er til allmennhetens bruk. Det er et stort tankekors, avslutter Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrforening.