Søstrene Jakobine og Marit Flote. Marit til høyre. Ukjent fotograf. Eiere: Marianne og Turid Johnsen.

To fyrentusiaster møtes, én tilreisende og én med lokal tilhørighet. Sammen utforsker de en liten del av historien om øyfolket. Hvem var guvernanten Marit Flote?

Tekst: Marianne Johnsen, med info fra Reidar Lindseth

Villa i Flatanger hadde kullblussfyr fra 1839-1890 og losstasjon til 1939. Villa fyrstasjon er nå et fredet kulturminne, som preger landskapet i havgapet. I 2019 markerte Villa Fyr Venneforening fyrets 180 år, og Henriette Skjæveland og undertegnede deltok i feiringen på vegne av NFHF. Under besøket kom jeg i prat med Reidar Lindseth. Han er redaktør for Flatanger historielags årbok, som kom med nummer 27 i 2020. For meg ble oppholdet et personlig møte med øyas historie.

Villa fyrstasjon. Foto: Marianne Johnsen.
Et allsidig kystsamfunn

Villa og tvillingøya Værsøya hadde før mange fastboende, og det var hundre hus til sammen i en periode.  Da NFHF var på besøk, ble vi loset igjennom det trange sundet mellom øyene, hvor vi fikk se bryggene som var igjen og tuftene av de gamle bryggene og husa. Det lille samfunnet der ute hadde egen losstasjon, eget fiskarlag og i en periode egen skole. Det var tydeligvis velstand blant losene og et levedyktig kystsamfunn, en kystkultur som nå er borte.  På Villa drev de småbruk, fiske og hadde religiøse samlinger. De sanket egg og dun.  De hadde losvirksomhet og fyrassistenter som bodde på Villa og ivaretok driften av fyret. Fyrassistentene holdt også på med reparasjon av seilmerker i leia samt sesongfiske med laksenøter fra mai til august.

Fra fyret er det utsikt over det flotte øylandskapet på Villa. Foto: Marianne Johnsen.

Det var et hardt liv med farer og utfordringer for alle som bodde på Villa, men også gode dager og kvelder. Stille hav, friske barn, måkeskrik og eventyrlige solnedganger. Reidar Lindseth fortalte om datter av presten i Flatanger fra 1934-51. Nå er hun over 80 år, men husker godt at et høydepunkt var når prestefamilien ble invitert til Villa. Da var det laks på menyen, også røkelaks, den beste som fantes!

Den siste fastboende på Villa flyttet i 1955. Det var den 83 år gamle Lovise Villa Hansen, en liten, vever og vakker dame. Hun bodde på aldershjem til hun døde i 1965, 93 år gammel. Hennes liv bar preg av mye arbeid, slit og savn, men også mye glede. Etterkommere etter henne bruker huset nordøst for fyrnaustet som feriehus.

Tante Marit

Min grandtante Marit var guvernante/huslærer på Villa, og jeg håpet at Reidar Lindseth kunne gi meg noe mer informasjon om hennes periode der. Tante Marit, som vi alltid kalte henne, fortalte ofte om det gode livet hun hadde hatt der, og hun kom hjem med flere dyner av edderdun. Hun samlet selv inn dun fra ærfugl og lagde dynene, så de har vi tatt vare på. Tante bodde hos familien Iversen. Kristoffer Iversen var los og gift med Berta. Under vårt opphold på Villa tok jeg turen bort til huset hvor de bodde sammen med barna. Ei vakker bukt med fin hvit sandstrand og ei lita husklynge som karrer seg fast i jordsmonnet. Jeg gikk i tantes fotefar og feiret Villa fyrs 180-årsdag.

En av tante Marits elever var Kåre Iversen. Under krigen tok han farens båt og flyktet til Shetland. Faren hadde da sluttet som los. Kåre Iversen ble fast medlem i Shetlandsgjengen og var en av to med ca. 50 turer fra Shetland til Norge.

En stund etter samtalen med Reidar Lindseth fikk jeg tilsendt en tekst om tante Marit:

Guvernante på Villa

Tekst: Reidar Lindseth

Marianne Johnsen fortalte at hennes tante hadde vært lærer på Villa, men det var ukjent for meg at det hadde vært skole der. Da vi gikk nærmere inn i dette, viste det seg at hun hadde vært huslærer, eller guvernante. Hun holdt skole for barna, hjalp til med forefallende arbeid og passet de minste barna i familien Iversen, som hun bodde hos. Det var lang vei til skolen i Einvika. Barna som gikk på skole der, kom fra Villa, Versøya og kanskje Dølvika på Halmøya. Fra Dølvika er det både enklere og kortere å ta seg til Villa enn til Einvika. Det var et par barn i Dølvika på den tiden, som var i skolealder. En gjennomgang av skoleprotokoller for Einvika på 1920-tallet bekrefter dette. Kåre Iversen (f. 1918) begynte på skolen i Einvika, men i skoleårene 1927/28 og 1928/29 er han ikke å finne. Skoleåret 28/29 er heller ikke Erling Dølvik å finne. Begge dukker opp i protokollen for 29/30. Også flere navn hadde et lignende mønster. Det gir en sterk indikasjon på at i disse to årene er det skole på Villa. Men i protokollen for Einvika skole er det ikke anmerket at noen går på skole der. Det har ikke lyktes å finne dokumentasjon på at det var lærer/guvernante på Villa ut over disse to skoleåra. Til sammen var det over ti barn i aktuell alder, kanskje så mye som 15.

Jeg var interessert i dokumentasjon om lærerposten, og Marianne fortalte da at hun hadde sin tantes attest fra arbeidsoppholdet på Villa. Berta Iversen, som skrev attesten, var mor til Kåre Iversen. Hun var fra Volda, med døpenavn Bjørkedal. Jeg fikk attesten tilsendt:

Vitnemål for frk. Marit Flote, huslærerinne på øya Villa. Datert 10. juli 1929.

Vitnemål

Frk. Marit Flote har vore huslærerinne hjaa oss skuleaare 27-28-29. Ho har attaat skulen vore hjelp i huset og i alt sitt arbeid syner ho ei framifrå dugleik og orden. I skulen har ho ført ein framifraa age, samstundes som ho har vunne tiltro hjaa barna, og i kunskap faatt deim lenger fram ein born av same alder som har søkt folkeskulen. Når eg tek omsyn til at ho har havt husarbeid attaat skulen kvar dag syner dette at ho har ein stor arbeidskraft og arbeidsiver; eg gjev henne difor det beste vitnemaal.

Berta Iversen

Villa den 10. juli 1929

Hvem var denne læreren? Marit Flote ble født på gården Flote på Folkestad i Volda kommune 6. april 1900. Hun var nummer tre i en søskenflokk på fire. Hun tok eksamen ved Volda lærarhøgskule i 1926, så hun var altså nyutdannet lærer da hun kom til Villa. Marit Flote må ha hatt et godt liv på Villa, for hun snakket ofte om livet ute på øya til sine tantebarn da de var i oppveksten.  Hun arbeidet senere som lærer på barneskolen Harøya i Steinshamn. Der var hun til hun gikk av med pensjon. Hun forble ugift.

Hver sommer reiste hun til Flote for å være på setra så lenge den var i drift. Som lønn etter 36 år med seterdrift fikk hun et lite sel, som hun bygde om til en koselig hytte. Etter at hun flyttet fra Harøya, bosatte hun seg i Volda. Der delte hun leilighet med sin søster Jakobine Flote i broren Asbjørn Flote sitt hus. Der bodde hun til hun kom på Fjordsyn aldershjem etter et slag, og hun døde i 1982.

Se bilder fra øyfolkets liv

Kilder:

Landre, Arnt. 1996 og 1999. Øyfolket i Flatanger, bind 1 og 2. Flatanger: Flatanger kommune

Skoleprotokoll for Einvika skolekrets.

Ueland, Asgeir. 2017. Shetlandsgjengen: heltene i Nordsjøen. Oslo: Kagge forlag.