Fyrlivet på Ryvarden

Mellom himmel og hav ut mot Sletta, kneiser Ryvarden Fyr. Automatisert, men ikke avfolket. Fyret lokker til seg turgåere, kunstnere og naturelskere som aldri før. Du kan til og med treffe en Vamp der ute.

TEKST: SOLVEIG HAAVIK.

Bare det å kjenne regnet og nordvesten piske mot ansiktet, høre hvordan det surkler under støvlene…, eller - på andre dager - kjenne solvarme, havblikk og  det krystallklare lyset, nyte lukten av tare og se sjøsprøyten skylle metervis oppover klippene, er grunner nok til å besøke Ryvarden Fyr. Selv når kulingen herjer og regnet høljer ned, er været ingen hindring for å utforske naturkreftene ytterst i havgapet. For Ryvarden fyrstasjon er landfast. Her kan du kjøre til parkeringsplassen og så følge skiltet og grusveien helt fram. En halvtimes gange tar det omtrent, i medvind.

I ruskevær kan du legge deg på vinden, klamre deg til rekkverket rundt fyrtårnet når du er framme, og trygt få med deg naturkreftene i all sin vrede tett på selve havet. Eller du kan nyte frådende hav og skiftende lys lenger oppe på land, i le av bakker og bygninger.

Blir det for mye vær, kan du trekke innendørs, kapre deg en vindusplass på kafeen og nyte synet derfra. Kafeen og galleriet er del av opplevelsen på Ryvarden. Kaffi og nystekte vafler smaker ekstra godt med havsaltet fortsatt rivende i nesa og bilder fra sjø og natur hengende overalt på veggene rundt.

Inspirasjon

Det er her, på Ryvarden Fyr, Haugesundsgruppen og flere ganger Spillemann-prisvinner Vamp trekker seg tilbake for å hente inspirasjon og lage nye låter. Flere av de mest kjente CD-ene deres er spilt inn her. Ryvarden har bygget et eget lydstudio til bruk for musikkgrupper. Og ute - ytterst på selve fyret - har Vamp, alene og sammen med andre kjente artister, holdt flere konserter. Minst en av dem er vist på fjernsynet. Under Sildajazzen blir det også arrangert Fyrjazz her. 

Nærheten til havet, naturen, og det evig omskiftelige været, er med på å skape nettopp den røffheten og melankolien som preger kystfolket og Vamps musikalske lynne, har Vamp-gründer Øyvind Staveland uttalt i et program om kulturfyret langs norskekysten i NRK Fjernsynet.

altDrama og forlis

Det mangler ikke på dramatikk rundt Ryvarden fyr. Blant mye annet forteller kysthistorien fra året 1863 om to mann fra handelsstedet Mølstrevåg som la i vei til Ryvarden på selveste julaften. De kom med juleproviant til folkene på fyret. På hjemveien blåste det opp til et forrykende uvær, og de gikk seg vill i snøkavet. Den ene klarte så vidt å overleve, men yngstemann ble funnet omkommet etter å ha falt utfor et stup.

Men den verste katastrofen i området skjedde for 12 år siden. Det var i dette farvannet, like utenfor Ryvarden fyr, at Sleipner-forliset skjedde. 16 passasjerer og mannskap omkom 27. november 1999 da westamaranen Sleipner havnet ut av kurs på sin daglige rute mellom Stavanger og Bergen. Den moderne rutebåten grunnstøtte på skjæret Bloksene, i ettertid behørig merket av Kystverket.

Ti år etter den tragiske ulykken var ca hundre pårørende og overlevende samlet til minnehøytid på Ryvarden. Et vakkert minnesmerke ble avduket til minne om tragedien. 

Landemerke fra vikingtiden

Som landemerke og varsel til forbipasserende sjøfarere har Ryvarden  tradisjoner tilbake til vikingtiden. Steinvarden ovenfor fyrhytta ble reist i 890. Ifølge islandsk saga bygd av Flòke Vilgerdsson – også kalt Ravnafloke - fra garden Smørsund i Sveio. Før Flòke og følget hans dro i vesterveg fra Ryvardneset og slo seg på Snøland (Island), bygde han varden. Slike gamle steinvarder var vanlige som sjømerker langs hele norskekysten.

Men automatiseringen av fyr langs hele kysten gikk sin gang. Etter vedtak i stortinget 31. juli 1984 var det slutt på Ryvarden som bemannet fyrstasjon.

Nytt fyrliv

Men Ryvarden ville ikke dø. Populært utfartssted hadde det alltid vært, men ildsjelene ville mer.

- Grusveien ut gjør det jo mulig for alle, også folk med ulike former for bevegelseshemning, å komme seg ut i naturen og til fyret. Målet var at ”alle” skulle få tilgang til stedet, sier kulturfyrvokter Gunn Bente Håvardsholm.

Sveio bestemte seg for å satse. I 1992 ble Galleri Ryvarden åpnet. Kommunen hadde ansvaret for driften. Sterkt involvert i å få noe til og trekke flere folk til stedet var bildekunster Olaf Storø og daværende ordfører Magnus Skådel. Storø, første utstiller som var fortsatt har fast utstilling og eget rom på kulturfyret, fikk med seg andre kunstnere etter hvert.

 Re sponsen fra publikum var stor. Ryvarden ble utfartsmål for stadig flere besøkende fra Haugalandet og Sunnhordland, særlig søndager og andre helgedager når det vanket kaffe og vafler attåt. Og jungeltelegrafen virket.

I 1999 overtok Sveio kommune driften, og i 2005 fikk kommunen kjøpe hele eiendommen. Oppussing og restaurering av alle bygningene og interessen fra bildekunstnere og musikere, åpnet nye og større bruksmuligheter. Ryvarden Kulturfyr var et faktum.   

I dag åpner Galleri Ryvarden ny utstilling hver måned i sesongen. Kulturfyrets tilbud om selskapslokaler kombinert med naturopplevelsen er blitt så populært at folk gifter seg og feirer store dager her ute. Og firma trekker ansatte med seg på weekendkurs. Overnattingsgjester er det også blitt mange av, gjerne utenom sesongen. Hit kommer venninnegjenger og familier som gjerne vil bo her en uke. Utgangspunktet er sjølhushold. Her fins dyner, puter, fullt utstyrt kjøkken og alt annet som trengs for å klare seg sjøl.

Mellom 30 000 – 35 000 besøkende var det på Ryvarden Kulturfyr i fjor, opplyser kulturfyrmester Håvardsholm. Hun og hennes ti ”lyspærer”, eller ”fyrambassadører” som hun kaller dem, sørger for at besøket på Ryvarden blir akkurat så unikt som det skal være.

Av programmet framover røper hun at det som vanlig blir åpnet ny utstilling i begynnelsen av hver måned, vil bli Fyrjazz-konsert under Sildajazzen i august, og at det – nytt av året – vil bli Jul på kulturfyret hver søndag i november.

 

 

 

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 39 gjester og ingen medlemmer på besøk.