UTSTILLING: FYR OG HAVN PÅ ANDENES

P1070681P1070694Andenes fyr er nå åpent for publikum med ny utstilling.

Tekst: Kristine Moltu

Fyret på Andenes er et kjent landemerke og alle turistene som besøker stedet tar bilder av det høyreiste og staselige fyrtårnet. I sommer har det også vært mulig å ta seg en tur opp i tårnet, som ble reist allerede i 1859.

Kystverkmuseas avdeling i Museum Nord har tilrettelagt formidling i tårnet. Her er det informasjonsutstillinger om fyrhistorie og lysteknologi, og publikum kan også oppleve det populære bildespillet "Glimt frå fyr". Selvfølgelig er det også anledning til å se lyktehuset hvor den originale linsa av 2. orden fremdeles gjør jobben sin. De som tør kan dessuten ta en luftig tur ut på galleriet 40 meter over havet, hvor utsikten er fantastisk!

Utstillinga i fyrtårnet er første trinn i en stor satsning på formidling av Kystverkets historie på Andenes. Museum Nord planlegger en større museumsutstilling, som også skal ta for seg havnas historie. Havna på Andenes er omfavnet av flere store moloer, som til sammen blir Nord-Europas lengste. Den første moloen ble påbegynt i 1895 og var et stort arbeid som krevde det ypperste av ingeniørkunnskap i sin tid. Det tok nesten ti år å ferdigstille den. Men Andenes er fortsatt aktuell som fiskerihavn og staten skal i de kommende årene ruste opp havna for flere hundre millioner kroner. Gjennom den nye utstillinga ønsker Kystverkmusea også å synliggjøre hvordan Kystverket arbeider i dag for fiskeriene i fremtiden.

Kystverkmusea - Museum Nord skal arbeide videre med utstillingsplanene, og håper å kunne åpne den nye utstillinga om fyret og havna på Andenes til neste år.

 

Kristine Moltu er konservator for Kystverkmusea Museum Nord Vågan

HER kan du lese mer om Andenes fyrstasjon.

RESTAURERING: OBRESTAD

7 nov 2015 Fyr med netting8 Kjellar for9 kjellar etter CO2 blasingKalking arbeid aug 2016Arbeidet med restaurering av Obrestad fyr har pågått siden 2014 og vil fortsette til 2018. Mye arbeid har vært gjort i sommer.

Tekst: Martin Worts

Arbeidet på Obrestad er delt i tre faser: granittvegg, reperasjon og ny drenering rundt bygg (2014 -2016), tårnreparasjon og ny drenering (2016-2017) og reparasjon av trapp ved inngang og bygging av nytt overbygd inngangsparti (2016-2018).

Drenering ble gjort rundt granittbygningen i 2014 og den gamle sementen mellom granittblokkene ble fjernet i 2015. For å rense kjelleren ble det brukt karbondioksid. Dette er en ganske ny teknikk som fryser bort uønsket materie som gammel maling og mugg. De siste 7 månedene har bygningen vært pakket i netting for å hindre regn å komme inn og for å la bygningen tørke ut så mye som mulig. I juni satte vi i gang med å bruke den opprinnelige teknikken med kalkmørtel mellom granittsteiner. Dette gjør at bygningen "puster" bedre. Siden 1970-tallet har ødelagt sement fanget inn vann i granittveggene.

Når mørtelen nå har blitt skutt inn mellom granittblokkene, er overflaten deretter belagt med et 6 mm lag av kalkmørtel for å vanntette bygningen. Dette er påført med flere strøk av kalkvask for å ytterligere beskytte bygningen på beste mulig måte. Dermed blir fyret tilbakeført til sin opprinnelige hvite farge.

I 2017 skal vi begynne med å reparere betongtårnet og toppen der selve fyrlyset står. Tårnet ble bygget av tyskerene under 2. verdenskrig som utkikkstårn. Det vil også bli lagt skikkelig drenering fra toppen av tårnet. Inngangspartiet har alltid hatt lekkasjeproblemer på grunn av dårlig feste mellom trapp og bygningsfasade. Det har samlet seg vann her som har rent ned i kjelleren i staden for ut.

Når nytt inngangsparti skal lages ønsker vi å invitere til en arkitektkonkurranse. Da har vi valget mellom å lage noe helt nytt eller bruke den opprinnelige løsningen. Byggningen hadde egentlige et bislag, som ble fjernet på 1960-70 tallet.

Da fyret ble bygd var det innredet som et vanleg hus. Senare ble aggregat og andre apparat installert og fyret ble omgjort til maskinhus for driften. Når restaureringen er ferdig vil vi fortsette med å lage skiftende utstillinger i fyret og samtidig ta vare på hvordan det så ut da dette var et fyr i drift. Vi er i stadig, god dialog med fylkeskommunen og riksantikvaren i forhold til totalløsning for den freda bygningen.

Den totale restaureringen vil gjøre bygningen bedre rustet for det harde klimaet vi har her, og som vi kanskje vil kjenner enda mer på, her på denne utsatte kysten.

Martin Worts er rådgiver for kulturvern i Hå kommune, som eier Obrestad fyr.

HER kan du lese mer om fyrstasjonen.

 

VOKSTE OPP LANGT TIL HAVS

SvennerSerine og HenrikSonja LangsethOlav og Sonja fiskerHvordan var det å bo på en fyrstasjon langt til havs? 11-åringene Serine og Henrik spurte Sonja Langseth (77). Hun bodde på Svenner fyr fra hun var 6 til hun var 14 år.

Tekst: Anne Myklebust Odland

 Hvorfor vokste du opp på et fyr?

– Far var førsteassistent for fyrvokteren og var med på å holde fyret i drift. Når han hadde vakt, var han i fyrtårnet og holdt øye med skipstrafikken. Vi var fire familier på fyret, tilsammen 12 personer, og mannfolkene skiftet på vaktene. Jeg bodde på Svenner fyr fra jeg var 6 til jeg var 14 år. Svenner er noen holmer og skjær ytterst i Larviksfjorden, en times båttur fra land. Jeg elsket å bo der!

Hvem lekte du med?

– Jeg hadde en kamerat. Han het Olav og var to år yngre enn meg. Vi svømte mellom svabergene, fisket krabber og hadde egen robåt. Om vinteren akte vi på kjelke ned fra fyret. Vi tegnet kart og diktet opp land, samlet på fri- merker og glansbilder. På Svenner var det også los-stasjon, og vi fikk være med på å lose båter i høy sjø. Det var to barn til på øya, men de var mye yngre enn oss. Vi hadde også høns, sauer og en gris.

Hvor gikk du på skole?

– Kameraten min og jeg hadde guvernante. Hun kom for å være læreren vår fra september til april. Vi hadde skole ved spisestuebordet i stua, og hver uke byttet vi på hvem vi var hos. Skoledagen varte fra klokken 8 til 15, fordi skoleåret var så kort. Foreldrene våre hadde ikke råd til å ha læreren boende hele året. Da jeg var 14 år, krevde skolemyndighetene at jeg måtte gå på skole i byen. Da måtte jeg flytte og bo på hybel hos en fremmed familie.

Hvordan var det å flytte inn til byen?

– Det var veldig tøft de første årene jeg bodde i byen. Jeg gråt og lengtet etter foreldrene mine og savnet livet på fyret. Jeg var der hver helg i sommerhalvåret og i feriene. Foreldrene mine bodde på fyr i mange år, og jeg var faktisk 31 år før jeg feiret jul i en by!

Hvordan var vintrene på fyret?

– Vinterstid kunne det gå uker uten at vi kom oss til land. Vinteren 1947 var spesielt kald. Et fly slapp sekker med mel og gjær ned på øya så vi kunne bake brød. Det var det året reserveassistenten kom flyttende til fyret med kone og en baby på seks uker. Det var så mye is på sjøen at de hadde flyttelasset på slede. Jeg husker hvordan vi sto oppi fyrtårnet og fulgte med. En jul var det så mye vind at vi ikke kunne ta båt inn til byen og hente juletre. Derfor pyntet vi et kosteskaft med brisk! Den julen hørte vi kirkeklokkene ringe fra Stavern. Vi var isolert hele vinteren, og gledet oss til badegjestene kom om sommeren.

Badet dere ofte?

– Vi stupte ut i sjøen hver morgen! Før jeg lærte å svømme, ble jeg kastet uti vannet med tau rundt livet. Foreldrene mine kunne ikke engang svømme. Tenk å bo på et fyr og måtte ut om natten for å redde mennesker i havsnød, og så kan du ikke svømme! Redningsvester fantes ikke. Men vi hadde et bildekk i snekka. "Det er ikke farlig", pleide far å si når vi var ute i store bølger, "vi har jo bildekket". En dag skulle vi
 se om det fløt. Det sank som en
 stein!

Måtte dere redde folk på havet?

– Ja, flere ganger. En gang jeg var 15 år, måtte jeg hjelpe til med å redde en fisker. Han var så takknemlig at han sendte oss blomster i mange år etterpå for å takke for at vi berget ham.


Hvordan ble fyrlykten tent?

– Den ble tent en halvtime før solnedgang hver kveld. Jeg husker mennene bar tunge kanner med olje opp til fyret for å tenne oljebrenneren. I tåke ble det skutt med kanoner hvert 10. minutt, og om vinteren hendte det at de måtte skrape is av glasset på fyrlykten.

Hvordan fikk dere strøm og drikkevann?

– Da fyrlykten ble elektrisk i 1961, fikk vi strøm i huset én time om dagen, nok til et strykejern eller en lyspære. Vi brukte primus og vedovn til å koke mat. Det var fisk til middag fem ganger i uka. I kjelleren lagret vi poteter og gulrøtter, og mor tørket og saltet mat. Under huset hadde vi en tank med drikkevann, i tillegg samlet vi opp regnvann. Vi måtte rasjonere med ferskvannet, og regelen var at vi kunne vaske tøy bare én gang i måneden.

Hvorfor er det ikke lenger noen som bor fast på fyr?

– Teknologien gjør at folk ikke trenger å bo på fyr for å passe på skipstrafikken. Moderne båter har fått det utstyret de trenger for å seile trygt, og tenningen av fyrlykter skjer dessuten automatisk fra Kystverkets kontor. Nå er de fleste fyrene slukket, dessverre, bare noen få fyr langs kysten lyser fortsatt. Jeg synes det er trist at det ikke lenger bor folk på fyr. Det var et fantastisk sted å vokse opp.

Denne teksten var først trykket i Aftenposten Junior

Du kan lese mer om Svenner fyrstasjon HER.

21 KYSTANLEGG FREDET

Brattesto Ola Sendstad 080816 1Brattesto Ola Sendstad 080816 2Mandag 8. august ble ytterligere 21 anlegg for maritim infrastruktur fredet. Ferdigstillelsen av verneplanen ble markert ved den nå fredede Brattestø fiskerihavn på Hvaler.

Tekst: Ola Sendstad

Mange med interesse for kystens kulturminner var samlet på Hvaler denne mandagen. Brattestø fiskerihavn er den eldste havnen på Hvaler. Som på slutten av 1800-tallet, sikret de to moloene rolig vann selv om bølgene sto høyt på utsiden. I god vind overrakte Riksantikvar Jørn Holme den nye verneplanen til Kystdirektør Kirsti Slotsvik. Verneplanen er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Kystverket. Nå sikres flere kulturminner langs hele Norges kyst.

I sin tale trakk Jørn Holme fram bevaringsarbeidet for norske fyrstasjoner som et foregangsprosjekt for den nye verneplanen og siterte Ola Bremnes:

Har du fyr, har du løkte langs din vei

har du fyr, et signal om riktig lei

 

Nå følger altså 21 havner, sjørmerker og lykter etter:

Brattestø fiskerihavn, Hvaler

Gitmertangen fyrlykter, Arendal

Heia varde, Hvaler

Hekkingen varde, Lenvik

Helgelandsflesa varde, Sømna

Hesnes båke, Grimstad

Husholmen fyrlykt, Vågan

Kjøttvikvarden, Hammerfest

Laagebarden varde, Selje

Merdø fyrlykt, Arendal

Merdø loshytte, Arendal

Nesland stø, Flakstad

Nordøyan fiskerihavn, Vikna

Papperhavn fyrlykt, Hvaler

Ryvingen varde, Mandal

Sandøy båke, Tvedestrand

Silda fiskerihavn, Selje

Skjærvær fiskerihavn, Vega

Turøyvarden, Fjell

Tønsberg tønne varde, Sandefjord

Vardø bymoloer, Vardø

 

HER kan du lese mer om landsverneplanen og de enkelte anleggene.

Verv deg til t-skjorte

image1Så glad blir du med t-skjorte fra Norsk fyrhistorisk forening. De kan også brukes som kjole.

Verver du tre medlemmer til foreningen innen utgangen av 2016 kan du velge mellom en slik t-skjorte eller boka "Finn et fyr" skrevet av tidligere leder Eli Johanne Ellingsve.

Både t-skjorte og bok kan også kjøpes for kroner 125,-

Send mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

FYRBESØK: KJEUNGSKJÆR

Kjeungskjaer1Kjeungskjaer2”Menar du att det finns möjlighet att hyra Kjeungskjær fyren? Vilken dröm!!”

Tekst: Ola Sendstad

Fyrhistorisk forening mottar mange henvendelser med spørsmål, historier og meninger om norske fyrstasjoner. Et fyr som mange merker seg og raskt forelsker seg i er Kjeungskjær utenfor Ørlandet. Rett opp av havet stikker det åttekantede betongtårnet. Det minner kanskje mest om huset til mummifamilien i bøkene til Tove Jansson. Men det er ikke bare en drøm. Alle som vil kan for noen netter ha Kjeungskjæret for seg selv.

Det er Kjeungen kystlag som drifter bruken av Kjeungskjær fyrstasjon. Anne-Lise Valaas er en av dem som har vært engasjert der lenge. Fra i år er hun også ny varamedlem i det sentrale styret i Norsk fyrhistorisk forening. Sammen besøkte vi fyret og snakket om erfaringer de har gjort seg der.

Det er lett å komme seg til Ørlandet med bil eller hurtigbåt fra Trondheim. Hvis du leier overnatting på fyret er båtturen ut fra Uthaug havn gratis. Kystlaget har flere personer som bytter på å ha ansvar for utkjøring. Dette er noe deres yngre medlemmer ofte bidrar til. Lederen av Kystlaget Odd Idar Kalvå og sønn av siste fyrvokter Petter Seljestad ble med oss ut. Sistnevnte har mange minner fra besøk på fyret og mye av inventaret er beholdt siden den tid.

Det er omtrent 1 km fra Uthaug og ut til fyrstasjonen. Den allmenne utleiesesongen er fra 1. mai til ut august. Utenom denne perioden kan værforholdene gjøre landingsforholdene på fyret usikkert. På vinteren kan en raskt bli værfast. I forkant og etterkant av utleiesesongen trenger de frivillige også noe tid til vedlikehold. Det er staten som eier fyrstasjonen. Avtalen med Kystverket innebærer at Kystlaget får drifte fyret mot at de tar ansvar for innvendig og litt utvendig vedlikehold.

Ute på fyret treffer vi også Stein Eikset som har vært med i Kystlaget lenge. Han forteller om noen av arrangementene de har hatt på fyret. Hvert år arrangerer de Hurtigrutas dag. Da bidrar mange med tradisjonelle båter og frakter alle som vil ut til fyret. Sammen hilser de til hurtigruta når den kjører forbi. Det skaper både samhold på fyret og begeistring på Hurtigruta.

Kystlaget er fornøyd etter at de unngikk å få et nytt oppdrettsanlegg like ved. De fikk mange med seg på underskriftskampanjen sin om at dette ikke var egnet rett ved det viktige kulturminnet. En ny utfordring som har dukket opp er at de nylig har måttet begrense hvilke rom som er åpne for overnatting på grunn av brannrisiko. Dette må man så klart ta på alvor også i det fredede fyret, men med lite areal begrenser det hvor store grupper som kan bo overnatte.

HER kan du lese mer om Kjeungskjær fyr.

Hvis du ønsker å overnatte på fyret leies hele tårnet for 1750,- per natt. Man kan da være opptil 8 personer.

HER kan du se ledige tidspunkt og selv bestille fyret.

Men det lønner seg å være tidlig ute.

 

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 158 gjester og ingen medlemmer på besøk.